15.12.02022

Post bilde: Avfall | © Shutterstock

Søt

Egentlig er jeg ikke en av de mer følsomme skapningene og i fjor klarte vi å komme oss ganske bra gjennom vinteren med en romtemperatur på 19 grader Celsius. I år senket jeg romtemperaturen til 18 grader celsius og jeg må innrømme at jeg absolutt kan kjenne én grads forskjell.

I tillegg har manneinfluensaen fått mer tak i meg enn jeg hadde ønsket, og begge disse gjør nok at jeg begynner å tenke nytt om avgjørelsen min. Uansett, jeg må si at her i Tyskland bor vi virkelig på de velsignedes øy og tenker på "problemer" som andre mennesker andre steder i verden bare ville vært glade for å ha - akkurat nå i Ukraina 18 grader Celsius bør betraktes som ren betraktes som luksus; venner av oss flyttet fra Kiev for godt over 20 år siden, fordi selv i fredstid fikk de nesten aldri varmet opp leilighetene sine over 14 grader Celsius.

Nå innser jeg imidlertid at jeg oppfatter de 18 kuldegrader ganske annerledes i dag, som jeg for år siden i beste fall ville ha sett på som sporty eller til og med behagelig frisk.

Ingenting av dette ville uansett vært et tema her om våre profesjonelle politikere, som selv alltid er godt ivaretatt, godt ivaretatt og velmatet, bare hadde gjort sine helt egne oppgaver én gang.

Rathaus

I dag er den fullstendig uansvarlige fortykkelsen av administrasjonen vår – og det man liker å ignorere, dens andre utkontrakterte «underadministrasjoner» og andre avdelinger – med rette tatt opp i Heilbronner Voice (15.12.2022: 25).

Thomas Zimmerman bemerker at "Apparatene har blåst opp mer og mer siden 2010, og griper mer og mer inn i borgernes hverdag med forskrifter og lover og styrer dem, uansett hva det koster.» Enda verre er det at disse fullstendig oppblåste administrasjonene som regel bare tar seg av seg selv og hverandre og på det meste kun tar vare på sitt eget velvære.

Og derfor er det ikke overraskende at nettopp de som lever godt av disse tilbudskampanjene stempler alle berettiget kritikk som ren populisme. Andre kommunestyrer, som også er ansvarlige for dette tullet, fordømmer offentlig denne hemningsløse og også fullstendig ubrukelige sløsingen med personell og ressurser, men fortsetter og går ganske tradisjonelt med på enhver fremtidig jobbøkning.

Man kunne i det minste forsøke å skape arbeidsplassene der de faktisk trengs og hvor de nyansatte også kunne ha en effekt til beste for alle. Dessverre er fokuset fortsatt på forsyningsstillinger, som da hindrer andre ansatte i å jobbe i administrasjonen i en rådgivende eller til og med lederfunksjon.

Vi kan allerede i dag observere de negative effektene for oss alle, som i beste fall vil føre til at konsulentfirmaer ansettes på vår bekostning eller at Bundeswehr igjen blir misbrukt.

Frivillig arbeid

Når det blir litt roligere for de to klubbene jeg har ansvar for, noe som absolutt er ønskelig og også helt normalt i adventstiden, har jeg nå litt mer tid til å vie meg til andre frivillige aktiviteter.

Og på et tidspunkt i år mistet jeg faktisk litt fokus og mistet helt av syne at mitt eget kontor ryddet opp. Men utsatt er ikke kansellert, og derfor vurderer jeg allerede om jeg skal presse klubbbyråkratiet, som jeg gjerne oppdaterer jevnlig rundt årsskiftet, så langt tilbake denne gangen at jeg faktisk kan få det ut av hodet igjen egen kontor kan gjøre.

---

matavfall

Bare i 2020 kastet vi tyskere rundt 11 millioner tonn matavfall; I tillegg til matrester og usolgt mat omfatter dette bl.a. B. også ikke-spiselige komponenter som nøtte- og fruktskall, stilker og blader, kaffegrut eller bein. I tillegg kommer ytterligere mattap langs produksjons- og næringskjeden.

Hvis vi legger til maten vi spiser uten å forstå dem, som forresten til slutt ødelegger helsevesenet vårt, så kan vi med sikkerhet si at vi tyskere har mange mennesker i denne verden på samvittigheten og uten å skyte en eneste skudd.