16.3.02022

Post foto: Rådhuset Heilbronn | © Shutterstock

blør ut

24. februar 2022 krysset Putin-regimet en ustoppelig linje. Og hvor tragisk det enn er for alle involverte, så må Ukraina-Russland-konflikten nå løses en gang for alle.

Hvordan denne konflikten vil ende hvis det vestlige Ukraina ikke stikker i ryggen igjen, men nå massivt støtter det, ble allerede diskutert i spesialistmediene fra midten av 2020. Den russiske føderasjonen er så utmattet i Ukraina at dens væpnede styrker ikke vil være i stand til å ta en offensiv i årene som kommer. I tillegg må Putin-regimet erstattes og den russiske føderasjonen saksøkes; her må det sikres at det ikke er noen Paris-avtaler, slik tilfellet var med det tidligere tyske riket i 1919, men at den nye russiske regjeringen banes vei tilbake til statsfellesskapet – ideelt sett i den vestlige verden.

Og som en pris for det seirende Ukraina kan NATO- og EU-medlemskap – ja, må – følge.

Det vil være helt feil av Vesten å tvinge en fred over Ukraina som vil føre til at landet blir delt eller nøytralt. Uten et reelt demokratisk perspektiv vil ukrainerne bare kunne gå inn i russisk slaveri, og alt gjenoppbyggingsarbeidet og betalingene som Vesten har gjort frem til det tidspunktet vil bare styrke det russiske terrorregimet ytterligere.

Derfor gjelder det samme her: Noen konflikter må gjennomføres til den bitre enden.

Europeiske gjengangers bord

Selv om det bare var praktisk talt, var gårsdagens europeiske faste bord veldig spennende igjen. Alt dreide seg om den russiske angrepskrigen mot Ukraina og hvordan vi europeere kunne ha vært i stand til å forhindre den. Meningene om den tyske regjeringens politikk var delte: de fleste av gjengangerne mente at årsaken bare var "inkompetanse", mens jeg blir mer og mer overbevist om at dette skjedde med vilje, og den siste samtalen om Olaf Scholz i Forbundsdagen var mer en slags "hoppeaksjon", lik den til Gunter Schabowski til åpningen av grensen. Og slike hendelser lar seg som kjent neppe angre. Nå er jeg nysgjerrig på å se hvordan den føderale regjeringen og unionen ønsker å fange opp dette igjen.

eskapader

Nå burde vi ha blitt vant til at vårt kommunestyre er åpent for de merkeligste ting. Men å kjøre nær Krim under en krig og inngå en vennskapsby for fred med angriperen – helt bevisst ikke med offeret (!) – krever fortsatt litt tilvenning, selv etter Heilbronns standarder.

Dagens bilde i Heilbronner Voice (16.03.2022. mars 24: XNUMX) av lokale rådmenn, trolig sammen med to russiske uniformer, tyder på at den seirende russiske flåten også ble feiret ved Svartehavet. Men la oss anta til fordel for våre lokallag at de i hovedsak var opptatt av turen og drikkene. Og for øvrig ble den kommende valgseieren til vår ordfører avgjort.

Det er positivt, og jeg vil ikke la dette stå unevnte, at etter lang tid frem og tilbake, har ordførerens plutselige meningsskifte nå blitt fulgt og sette denne vennskapsbyen på vent inntil videre — til det har grodd gress over saken. Å ta ansvar for eget rot har aldri vært en av våre styrker.

Jeg synes vi bør diskutere Heilbronn kommunestyre. Jeg tar en første titt på dette i forumet og lurer på hvorfor det faktisk ikke er noen byrådsmedlemmer med migrasjonsbakgrunn?


dagens maleri

Pablo Picasso: Guernica (4. juni 1937)


dagens bursdag

Georg Simon ohm