17.10.02022

5
(1)

Post bilde: sjakkbrikker | © Elmer L. Geissler på Pixabay

Åpenhet

Forrige fredag ​​ble tydeligvis stemmen til Heilbronn truffet, og derfor måtte vi alle nøye oss med en nødutgave på lørdag; i hvert fall i mitt minne en nyhet for en dagsavis i Heilbronn.

Så langt har informasjonspolitikken til Heilbronn-stemmen vært eksemplarisk. Det absolutt viktigste nå er at vår dagsavis er fullstendig restaurert. Men så vil vi forhåpentligvis finne ut hvordan dette vellykkede cyberangrepet kom til i utgangspunktet, og fremfor alt hvorfor stemmen til Heilbronn var målet for angrepet.

Og da ville det absolutt vært veldig interessant for alle å vite hvordan slike angrep kan forebygges i fremtiden; fordi det alltid er bedre å lære av andres feil enn av sine egne.

notatboks

Jeg har jobbet med ham en stund nå Detlef Stern laget Zettelkasten og er mer enn fornøyd med den. I mellomtiden har min Zettelkasten også en egen liten server og er derfor ikke bare tilgjengelig for meg hele døgnet, men også uavhengig av min egen nåværende infrastruktur.

Dette minner meg om mine første e-postadresser, som krevde at du logget på servere for å behandle e-posten din, og deretter fra det som senere ble kjent som internettkafeer.

Så jeg brukte en improvisert «Zettelkasten-runde» i dag Detlef Stern, ikke bare for å finne ut nye ting om Zettelstore, men også for å bli litt nostalgisk. Nøkkelordet for kvelden var «Project Management», som førte oss til Hoover Dam og sannsynligvis fikk meg til å tenke hele natten på «Comprehensive Operations Planning Directive» og retningslinjer for operasjonell planlegging, som begge hadde opptatt meg i årevis.

Og så jeg er spent på å se hvor alt dette kommer til å føre. Uansett blir det minst én ny lapp.

støygulv

Etter og spesielt før vellykkede møter og samlinger er det alltid vanlig bakgrunnsstøy, f.eks. B. å skrive invitasjoner, utarbeide forslag til agenda eller bare ta opp det hele til slutt. Så jeg er ganske opptatt i dag med å få det ene eller det andre gjort.

Og så dagens tur på mesenobussen var en fin forandring. Så hyggelig at jeg så belønnet meg selv med noen sjakkpartier og øvde meg litt på å prokastrinere — de eldre leserne til mine lesere kjenner kanskje fortsatt til dette som utsettelse. Jeg var så vellykket i dag at referatet fra de 6. Hertenstein-samtalene kan vente litt lenger. For hvis det er én ting jeg har lært, så er det at det er best å utsette ting som er mindre akutte. Og de virkelige prokrastineringsfagfolkene vet godt at ting som er utsatt først blir skikkelig bra når tidspresset nesten ikke kan bli høyere.

Jeg vil ikke vente så lenge likevel, så jeg legger bare denne protokollen på en mal inntil videre.Der finner du de tingene som da kan gjøres enkelt — uten hvis og men — uansett hvordan sent blir det den dagen.

Og så har jeg nå litt tid igjen til z. B. å skrive her på dette blogginnlegget og hvem vet, kanskje det rekker til et nytt sjakkparti før neste møte begynner.


Hvor nyttig var dette innlegget?

Klikk på stjernene for å rangere innlegget!

Gjennomsnittlig vurdering 5 / 5. Antall anmeldelser: 1

Ingen anmeldelser ennå.

Jeg beklager at innlegget ikke var nyttig for deg!

La meg forbedre dette innlegget!

Hvordan kan jeg forbedre dette innlegget?

Sidevisninger: 7 | I dag: 1 | Teller siden 22.10.2023. oktober XNUMX

Dele:

  • Tittelprekenen i dagens HSt. var fra Valerie Blass.
    Kvinnen som har forkynt den massive digitaliseringen av det tyske helsevesenet i vår monopolavis i årevis.

    Hvis vi faktisk hadde det, ville det sikkert ha blitt hacket slik stemmen er nå. Med drastiske konsekvenser for pasienter, apotek, leger og sykehus.

    Alt på nettet er sårbart!

    • Jeg skjønte ikke helt hva Valerie Blass mente med denne meningsartikkelen, men digitalisering var definitivt ikke hennes tema i dag. Jeg er imidlertid fast overbevist om at et helsevesen som allerede er digitalisert (etter mer enn 30 år med utsettelse!) og fremfor alt moderne ikke ville stå i fare for å kollapse.

      Helsesystemet vårt brukes dessverre også først og fremst til å ta vare på vårt eget politiske klientell — som fungerer rimelig bra i gode tider fordi det kan finansieres, men må kollapse i dårlige tider.

      Ansvar, bærekraft og nasjonal forsørgelse er fortsatt bare tomme ord i landet vårt.