Utvalgt bilde: Art
Innhold
diverse
På grunn av temperaturen ble gårsdagens dansekveld litt kortere enn planlagt, men det ble allikevel en vellykket kveld, og med unntak av paso doble og tango Argentino fikk vi øve på alle figurene våre.
Nedkjølingen skjer i dag i Neckarhalde; La oss se hvor mange baner jeg kan trekke.
Mange bloggere tenker for tiden på hvorfor amerikansk presse og andre medier Donald Trumps eller uttalelsene til andre GOP-politikere på en så fullstendig ufiltrert måte. En journalist fra New York Times sammenlignet nylig uttalelsene til Kamala Harris og Donald Trump med hverandre og forlot rett og slett selv Trumps mest absurde løgner i artikkelen. Jeg skrev til ham og spurte hva begrunnelsen bak det var. Kanskje er det en plausibel grunn til at politikere rett og slett sprer bevisste og umiddelbart oppdagelige løgner.
Jeg mistenker det Trumpisme er rett og slett det nåværende klimaks av politiske uttalelser og ingen ser ut til å ta politikernes uttalelser seriøst lenger – for å si det rett ut, hvorfor bryr jeg meg om skravlingen fra i går. I denne forbindelse var gårsdagens intervju av Donald Trump men neppe til å overgå. Hvis han taper, må amerikanerne regne med å betale over 100 % i skatt, men vinner han, vil gass- og energiprisene umiddelbart reduseres med mer enn 50 % - seieren vil trolig ikke lenger bli tatt fra republikanerne .
Men vi vet også hvordan vi skal vinne valg. jeg siterer Stefan Pfeiffer (Quirky tull, Porscher i sentrum og mer i nyhetsbildet):
"Lindners drøm, spøker folk nå i Berlin, er denne: bare sett deg i bilen, kjør raskt inn til byen, parker gratis rett foran butikken og kjøp poleringslakk [drikke]."
Dersom en eller to AfD-velgere skulle overtales til å gå over til FDP, kunne man nesten fortsatt levd med en slik politikk.
fra livet
Den gang – for en god stund siden – var det en butikk på campus. Du kunne se fra prisene at det var den eneste. Det var også det særegne ved å feste en lapp på din egen dør som viste hvor du var. En av mine medstudenter ble ganske riktig straffet for å ha påpekt at han var «sammen med jøden». Men ikke si at folk ikke er i stand til å lære: den nye ledetråden var: "at the Ferengi".
År senere var sammenslåingen av tyske og franske enheter ikke alltid så harmonisk som det ofte ryktes om. Forbannelser på begge språk var vanlig. Imidlertid ble forbannelsen "skitte franskmenn" heftig bekjempet av ledelsen, og det tok derfor ikke lang tid før soldater ble sinte på de "skitte japanerne". For meg var det senere et glimt av håp da jeg hørte de første franske soldatene sverge "Baise japonaise" eller til og med "dritt japansk".
Spaziergang
Gårsdagens tur var veldig hyggelig fordi vi var i stand til å se noen få frivillige rydde opp i og rundt Neckar. Det var utrolig hva de tre dro ut av Neckar på så kort tid: Jeg så en rullestol, en e-scooter fra det lokale utleiefirmaet, flere handlevogner, hagestoler, sykler og mye annet skrot.
Noe som overbeviste meg om at det nok en gang var på tide å tømme Neckar i byområdet og rydde det fullstendig for søppel. En kampanje som lett kan gjentas her i Heilbronn hvert fjerde år. Hvis du inkluderer byområdet og byskogen, ville det til og med vært et søppeltriatlon. Og siden det arrangeres hvert fjerde år, er det OL i ordets rette forstand. Men enda bedre, ordføreren kunne også kalt Heilbronn OL-byen!
Tross alt kunne alt søppel med jevne mellomrom stables opp på stedet til det tidligere sydtyske jernbanemuseet og dermed skape et totalt kunstverk gjennom årene. Det hele er i en pleksiglasskube med en kantlengde på 75 meter, som da til og med ville vært synlig når man kjører forbi fra motorveien eller Neckar.
dagens tallerken
I dag er det det 22. studioalbumet fra Miles Davis. Den ble spilt inn i New York 2. mars og 22. april 1959. Dette albumet har vært på serveren min en stund, og jeg har også unnet meg den tilsvarende LP-en. Plata heter forresten «Kind of Blue» og er trolig tidenes mest suksessrike jazzalbum.
Albumet ble mikset av Fred Plaut fra München. Ved siden av Miles Davis spielen Cannonball Adderley, John Coltrane, Bill Evans, Paul Chambers, Jimmy Cobb og sitter med et stykke ("Freddie Freeloader") Wynton Kelly ved pianoet.
Albumet ble forresten sluppet 17. august 1959, for 65 år og en hel dag siden. Min favorittplate av Miles Davis Men det er fortsatt den noe mer babling "Sketches of Spain", som ble utgitt 18. juli 1960.
«For kinesere er det verken én sannhet eller evige sannheter, men bare situasjonsbetingede, relative sannheter. De har derfor en tendens til å se på lover, forskrifter og retningslinjer som uforpliktende råd. Om du følger dem avhenger av den spesifikke situasjonen."
Stefan Baron og Guangyan Yin-Baron (2018: 145)
