2.11.02022

Hovedbilde: Heilbronn bybibliotek

bibliotek

Den store hiten vil nok aldri lykkes i Heilbronn og så er alle faktisk fornøyde med at byen har funnet en eiendom til biblioteket sitt sentralt, om enn leid, noe som er svært godt akseptert av innbyggerne. Du ville ha dem bibliotek, som det har blitt kalt lenge, kan faktisk videreutvikles til en storbyinstitusjon. Det ville du ikke, og derfor opprettet du bevisst nok en institusjon med Literaturhaus, som konkurrerer om de samme skattepengene som givere. I et storbykonsept – forutsatt at en storby har råd til noe sånt – vil et slikt litteraturhus være en underavdeling av bybiblioteket, som kan understreke dens betydning litt. Vi i Heilbronn gjør begge deler uten konsept! Og det er ikke engang slutt, for vi opprettholder også et Kleist-arkiv Sempdner, som ville vært mye bedre i Marbach og også tematisk er hjemme der. For meg kan du også gi det bort til Frankfurt an der Oder hvis du personlig har noe imot det tyske litteraturarkivet.

Men uansett, hvis du tenker på hva vi Heilbronn-folk bruker pengene våre på, f.eks. for eksempel for broer som ingen faktisk trenger, og hvis de gjør det, kan de ikke bruke dem, eller for helt overprisede og knapt fungerende sykkelparkeringsplasser, er det svært overraskende at en nødvendig ombygging og utvidelse av bybiblioteket har blitt forsinket i årevis. at, jeg ønsker å spare merkostnadene som har oppstått av dette alene med en billig løsning - som jeg kjenner vårt kommunestyre og vår byadministrasjon yter ikke denne billige løsningen rettferdighet til noen, men koster oss innbyggere til syvende og sist langt mer enn opprinnelig planlagt utvidelse. Hovedsaken var at noen få byråd igjen fikk lov til å vise seg frem og utgi seg for ansvar. Nå som de er tilbake for fullt som blokkere av storbyløsninger, vil de fortsette å kaste ut pengene våre for feschtle og feiringer og andre unødvendige ting.

Og hvis du bare ser på alle byadministrasjonsbygningsrenoveringene, ombyggingene og utvidelsene som stadig skjer over hele byen, så kunne vi lett forgylt bybiblioteket vårt for lenge siden. Det fremtidige rådhusutvidelsen (Reim-området) vil imidlertid trolig sette helt nye standarder — med svømmehall og frisklivssentral for kommunalt ansatte. Jeg ser allerede frem til de plausible forklaringene våre stortingsgruppeledere gir.

rekomprimering

Dette er nok den siste dillen blant byplanleggere, men det er dessverre som regel ikke gjennomtenkt til ende. Og derfor er det gledelig at folk, i det minste i Stuttgart, har erkjent at det er bedre å bygge oppover i byer og at bygningene, hvis det ikke er mer plass til medfølgende grøntområder, i det minste blir grønnes.

I Heilbronn er veien valgt å fortette, til og med senke høyden på bygningen og bygningen over de siste gjenværende grønne områdene. Du kan gjøre det, men du må vite at dette får konsekvenser for hele byen – ikke bare for det «nye» kvartalet.

Etter krigen, ved ombyggingen, tok byplanleggerne alt dette i betraktning og bygde ikke bare løsere enn før krigen, men slapp også ytterligere utbyggingsøkser. I mellomtiden er Heilbronn ikke lenger kjent for grøntområdet som så hyggelig skilte byen vår fra andre sammenlignbare byer. Og med Friedrich-Ebert-Trasse forsvinner nå det siste beviset på en tidligere langsynt byplanlegging.

Som allerede sagt kan du gjøre det på den måten, men du må vite at vi raskt reduserer Heilbronn til en mellomstor by hvor verken tog eller skip vil stoppe. Og det ene og det andre bindingsverket passer også på Kiliansplatz for å gjøre byen vår skikkelig koselig igjen. Wollhaus og kjøpesenteret vil også snart bli revet, noe som gjør Kilianskirche til den høyeste bygningen i byen igjen - man glemmer bevisst at det en gang var en Friedenskirche i Heilbronn og at en ny byggehøyde var planlagt for Heilbronn den gang.

Men tilbake til den siste fortettingen, den tidligere nye trafikkaksen, som hadde brakt litt grønt til distriktet og sørget for at de siste gjenværende ville dyrene i byen kunne fortsette å streife — andre byer har forresten hatt hele konsepter for dette i årevis Selv fremme naturlige nettverk fordi det er helt nødvendig. Men slike «nymotens greier» som f.eks. B. hevingen av Pfühlbach ment for tiår siden, vil ikke eksistere i Heilbronn.

I følge Heilbronner-stemmen (2.11.2022: 24) bygger vi nå et boligområde for 700 innbyggere. Og vi vet alle at – for det er akkurat slik vi mennesker er – vi får også med oss ​​700 ekstra biler inn i det nye distriktet. Og siden alle skal tjene penger samtidig, blir det parkeringsplasser for drøyt 250 biler. De resterende 400 bilene ser deretter etter parkeringsplassene sine i nabolaget - dette konseptet har bevist seg i Heilbronn.

Men til syvende og sist handler det ikke om de 700 nye bilene, som det for øvrig ikke er nok veier til i hele nordre bydel — de bør utstyres med f.eks. B. Friedrich-Ebert-Trasse er ennå ikke bygget - men om den ytterligere ekstra trafikken som vi borgere forårsaker bare ved vår eksistens: ambulanser, politi, brannvesen, bergingstjeneste, søppeltømming, drosjer, leveringstjeneste, håndverkere, fjerning varebiler og mye mer, som snart også vil plage gjennom den nordlige delen av byen. Fortetting høres veldig bra ut i begynnelsen hvis du planlegger og implementerer det på en ansvarlig måte.

I tillegg til veitrafikk – jeg snakker ikke engang om nye busslinjer, en trikk eller en gang en T-bane som kan forbinde det nye distriktet og absolutt ikke om en sykkelekspressvei – det er også den andre infrastrukturen som er veldig lett å glemme, slik som f.eks. B. større tilførselsledninger for vann, gass og elektrisitet eller, vanligvis enda viktigere, avfallsledninger og oppsamlingssteder. Og Internett bør også tas med i betraktningen. 700 nye innbyggere og gamle kobberkabler går dårlig sammen.

sirkulær

I går kunne jeg fullføre mine to månedlige nyhetsbrev. Den første går til alle europeiske føderalister og borgere som er interessert i Europa som også har abonnert på den. I årenes løp kan man ganske godt observere at slike rundskriv alltid har en fast leserkrets og også jevnlig får nye lesere men også mister dem igjen. I tillegg blir nyhetsbrev totalt sett mindre attraktive, så vi er allerede glade for å fortsatt ha over 200 lesere.

Det andre rundskrivet er et medlemsbrev til Frie Velgere, som jeg sendte eksklusivt til medlemmene av Frie Velgere – Frie Velgers Forening Heilbronn e. V. send. Basert på min erfaring med det første rundskrivet har jeg valgt en litt annen tilnærming til dette formålet. Og derfor er jeg nysgjerrig på om det er mer sannsynlig at eksklusiv medlemsinformasjon blir lest enn en offentlig tilgjengelig versjon.

Mitt tredje "nyhetsbrev" er bare et e-postvarsel så snart nye innlegg dukker opp på denne bloggen – verken mer eller mindre. Dette nyhetsbrevet kan abonneres på av alle som vil og inneholder kun den informasjonen du kan lese siste blogginnlegg om du vil. Så jeg har nå tre varianter, og jeg skal se hvilken som til slutt vil finne størst popularitet hos publikum.

---