23.6.02022

Featurefoto: Statsoperaen i Stuttgart

Arkiv

I dag mottok jeg to referanser fra Firenze til en pressemelding hver på engelsk og tysk, som begge rapporterer at arkivene til EUROPA-UNION - i hvert fall de fra Baden-Württemberg - nå også oppbevares i de historiske arkivene til Den europeiske union og er av interesse for en gjøres tilgjengelig for allmennheten.

Arkivet til EUROPA-UNION Heilbronn – jeg har allerede rapportert – er nå tilgjengelig der og vil helt sikkert kunne tilby fremtidige forskere og vitenskapsmenn et godt innblikk i frivillig arbeid i byen og distriktet Heilbronn.

Dette sikrer også at engasjementet til mange innbyggere ikke blir glemt. Jeg synes det er spesielt bra at også ettertiden får inntrykk av hvordan politikken foregikk på lokalt nivå utover profesjonalitet og evige fyrstelige domstoler.

Og påfølgende føderalister har også en god informasjonskilde slik at de ikke trenger å starte fra bunnen av igjen og igjen, fordi noen kamper har lenge vært utkjempet, noen problemer er faktisk ikke problemer i det hele tatt og noen ting er alltid verdt å trekke ut. av skuffene.

Her finner du den engelskspråklige presseartikkelen ...

Her kan du finne den tyskspråklige presseartikkelen ...

Tidligere skilt fra statskontoret i Stuttgart

rød buss

Jeg var entusiastisk over ideen om den røde bussen i Heilbronn helt fra starten. Og så har vi allerede vært på veien med Rødbussen flere ganger og har den igjen på programmet i år.

Og derfor sier det seg selv at jeg også vil anbefale turen med Rødbussen til andre. I går fikk jeg tilbakemelding på dette for første gang fra en turgruppe utenfra som nylig brukte Rødbussen i Heilbronn. Siden de var utenbys fra og var en liten gruppe, ønsket de å bestille plasser på forhånd. De fant ut at du ikke kunne bestille en – og det er helt greit, og det er også vanlig praksis i andre byer.

Da de kom til Heilbronn og ville ombord på bussen, ble de overrasket over å finne at de beste setene allerede var reservert. Og noe sånt fungerer ikke i det hele tatt! Vi Heilbronn-beboere vet at det er "bedre folk" i Heilbronn, som alt er mulig for, inkludert å reservere plass på Røde Bussen, men folk utenfor Heilbronn forstår ikke dette.

En annen tilbakemelding er at informasjonsmaterialet som ble gitt var for lite til å kunne leses uten problemer. Dette punktet bør i alle fall kunne fikses.

Ekteskap med Figaro

Dette fra Wolfgang Amadeus Mozart Komedien med lignende navn fra 1786, satt til musikk i 1778, har aldri virkelig fascinert meg, og den hadde nok vært glemt for lenge siden om Mozart ikke hadde tatt den på seg, for lenge siden nå. Og for alle de som, som meg, ikke regner Mozart blant sine favoritter, ville det absolutt ikke vært tragisk om operaer også fikk rett til å bli glemt – men så er det denne musikken igjen.

Da jeg overraskende fikk tilbudet, fikk jeg Ekteskapet til Figaro Jeg ble revet med å se på statsoperaen i Stuttgart, men til slutt vant nysgjerrigheten min: hva blir mer utdatert denne gangen, selve operaen, operabygningen eller iscenesettelsen?

Svaret rett i begynnelsen, bygget vant. Selv om dens sykelige sjarm inspirerer flere og flere mennesker og den sannsynligvis siste renoveringen på 1980-tallet ikke gjorde det hele bedre, er det fint å gå i de gamle gangene igjen, men det er definitivt tortur å jobbe der, eller til og med bare å måtte gå på toalettet. Så jeg er ikke sikker på om jeg bør støtte den planlagte omstruktureringen eller ikke, spesielt når du tenker på at den lett vil overstige 1 milliard euro. I tillegg er jeg usikker på om det vil være mulig å bygge et moderne operabygg inn i den gamle Statsoperaen. Bare å renovere bygningen for første gang etter 1945 hjelper ingen — med mindre du har nok penger til å fortsette å drive denne bygningen som et slags operamuseum og den virkelige operaen finner sted et annet sted i Stuttgart.

Uansett hvilken avgjørelse innbyggerne i Stuttgart tar, vil til syvende og sist knapt noen operagjengere ha overlevd etter år med oppussing for å ta opp «de gode gamle dager». Hvis du ser bort fra elevene som i likhet med meg ble lokket til operaen av musikklærerne sine, så var jeg i går absolutt en av de yngste seerne. Så jeg vil legge til at det ikke er hensiktsmessig å belaste ungdommen med mer enn én milliard euro i tilleggsgjeld bare for å gjøre alderdommen enda bedre for et par gamle. Det ville nok vært bedre for alle å bygge et moderne operabygg et annet sted og beholde Statsoperaen som et tilbygg for vårt delstatsparlament – ​​senest når dette overskrider 1 MP-grensen vil plassen være et akutt behov.

Tilbake til forestillingen. Som alltid var orkesteret flinke, profesjonelle. Vlad Iftinca en positiv overraskelse for meg på fortepianoen. De nå obligatoriske undertekstene på tysk og engelsk hjelper også førstegangsbesøkende til å følge handlingen uten problemer og kompenserer dermed for den økende mangelen at man ikke lenger kan forstå mange operasangere språklig – enten dette bare skyldes min egen hørsel, jeg tør tvile.

Innholdet i operaen er helt utdatert og kan, uansett hva annet tolkes inn i handlingen, ikke skjule dette faktum. Programheftet som følger med er godt utformet og pent utført – men til syvende og sist ren kitsch, med mindre du ønsker å inspirere elevene med det, så kan du se det som et velment eksperiment – ​​og da ville jeg vært interessert i didaktikken bak. den.

Så iscenesettelsen og sangerne gjenstår for å redde forestillingen. meg personlig Andrew Wolf likte best som Figaro, men var kveldens publikumsfavoritt Claudia Musko som Susanna, som hadde spilt Barbarina under premieren.

Produksjonen gledet meg i utgangspunktet med sin Ikea-idé og brakte også litt mer bevegelse inn i stykket enn jeg husket fra andre forestillinger. Totalt sett har dette gjort stykket mye bra. Det ble imidlertid en pause mellom andre og tredje akt som jeg ikke kunne forstå, og da jeg trodde jeg hadde forstått sceneoppsettet i tredje scene, løste det seg igjen. Og derfor angrer jeg på at jeg ikke benyttet anledningen før operaen til å få denne produksjonen forklart på forhånd.

Alt i alt imidlertid en meget vellykket kveld, som mer enn vei opp for turen til Stuttgart. Og jeg fortsetter å tro at opera har en fremtid, spesielt hvis man ikke viker unna å frakte de gamle og spesielt støvete skinkene inn i her og nå.


4 tanker om “23.6.02022"

  1. Jeg flyttet fra distriktet til Heilbronn for over 40 år siden fordi jeg ikke ville kjøre bil lenger. Siden den gang har jeg vært på to hjul hele året...

    Jeg forstår ikke disse sykkelgatene – enten det er Badstraße, Schleusenstraße i Horkheim, Titotstraße eller Frankfurter/Holzstraße-området.
    I disse områdene kjøres biler og tohjulede skittslinger ustraffet gjennom og syklistene blir til og med ertet om de beveger seg dit.

    Sykkelgatene er et alibiprosjekt til bydelsadministrasjonen, som for noen år siden plukket opp prisen «sykkelvennlig samfunn».

    1. Denne «tappingen» gikk hånd i hånd med et helt overpriset medlemskap i en svært illevarslende konstruksjon. Administrasjonen ønsker kun å smykke seg på vår bekostning og til skade for oss. Det er dessverre slik lokalpolitikken gjøres i disse dager.

Skriv en kommentar

E-postadressen din blir ikke publisert. Erforderliche Felder sind mit * merket