Utvalgt bilde: Empty Classroom | © Shutterstock
Innhold
klassesamfunnet
Nå er dette temaet også berørt litt i Heilbronner Voice (25.4.2023. april 21: XNUMX), hvor selve problemet umiddelbart tas opp av Simon Gajer er fortrengt igjen. Og ordføreren løste også umiddelbart problemet ved å på det sterkeste avvise frykten for et toklassesamfunn på barneskolene.
Nå burde det virkelig være klart for alle at vi (fremfor alt) også har et reelt problem i Heilbronn, nemlig den økende ødeleggelsen av utdanningssystemet vårt. Dette har skjedd av full overbevisning siden 68-bevegelsen, og vi blir først nå litt mer bevisste på det, siden den såkalte middelklassen nå må frykte at de ikke lenger vil kunne sikre seg en tilstrekkelig utdanning for sine egne barn.
I Heilbronn løses det «ikke-eksisterende problemet» ifølge SPD og De Grønne ved å subsidiere noe mer privilegerte familier til bedre skolegang og ved å la vanlige folk fortsette å sende barna sine til offentlige skoler, som blir stadig fattigere.
Vi har sett hvordan det ender i flere tiår i USA og også i Storbritannia. Og at dette fremmes av de partiene som beskriver seg selv som «sosiale» og «pedagogiske» trenger ikke lenger å forstås.
sykling
Noe helt spesielt i Heilbronn. Jeg har også skrevet om dette mange ganger og i dag er det igjen et tema i Heilbronn-stemmen. Det jeg egentlig ikke forstår er hvordan noen fra Heilbronn til og med kan komme på ideen om at Nederland eller til og med Danmark har de samme geografiske forholdene for sykling som oss.
Etter min mening kan dette bare være folk som aldri har syklet selv, latt dem sykle, eller har en e-sykkel, gjerne en som er innstilt slik at den kan rase opp et hvilket som helst fjell i toppfart.
Men jeg vil ikke gå mer inn på dette heller, for jeg husker fortsatt den dritstormen som feide inn over meg da jeg hevdet at flertallet av oss fra Heilbronn var friskværssyklister. Dette kan du selv se på sykkelmålestasjonene som er satt opp i Heilbronn og i dårlig vær - det trenger ikke engang å dribles - betydelig mindre sykling teller.
Ukens start
Denne uken hadde allerede mye å by på mandag. Nesten tradisjonelt begynte det med en omvisning i den nordlige delen av distriktet, hvor jeg kunne samle inn noen donasjoner til meseno-butikken. Det var også i løpet av denne tiden jeg hadde mitt første møte med en "matredder". Og alle som nå tror at matreddere sparer mat, er nok også overbevist om at svovelsommerfugler folder sitroner. Men la oss la det være for i dag.
Etter jobben i meseno kunne jeg gå videre til universitetet med en gang, for der fikk jeg være med på en forelesning av Thomas Michael introdusere emnet "Smidig prosjektledelse er ikke en sølvkule" og deretter analysere det sammen med elevene. Thomas Michael presenterte også dette temaet på en svært tiltalende måte og jeg vet at han kunne gitt videre mye erfaring og kunnskap til elevene hvis de bare benyttet anledningen til det. Og derfor ble jeg litt overrasket over hvor få studenter som benyttet seg av denne muligheten – spesielt siden de studerer ved et universitet – et Høgskole.
I dag fortsetter forelesningene, og denne uken vil jeg konsentrere meg om kvalitetsledelse — og det ville vært bra om en helt spesifikk kaffemaskin på utdanningscampus skulle fungere igjen. Jeg gleder meg i alle fall allerede til å følge deg opp Detlef Stern, fordi vi vil ha noen få vanlige elever på temaet, men vi skal i det minste se nærmere på deres siste prestasjoner.
I går gikk jeg rett fra universitetet til rådhuset, hvor jeg allerede Herbert Burkhardt ventet på meg. Etter en noe lengre serie med møter (Du kan finne ut mer om dette på nettsiden til Free Voters) Jeg var i stand til å gå hjem avslappet gjennom fotgjengerområdet for å vie meg til mine faktiske oppgaver der. Og på slutten av dagen gikk jeg gjennom forelesningsnotatene mine igjen.
