26.9.02022

Post bilde: gammel bil | © Dariusz Sankowski på Pixabay

baktalelser

Det er allment kjent at i Tyskland kan substantivet "fiende" intensiveres på følgende måte: fiende - partivenn - kamerat. Jeg kjente igjen dette på slutten av 1980-tallet og forlot partiet mitt på den tiden i avsky. I løpet av flere tiår, som en utenforstående observatør, har jeg funnet ut at dette er et tverrpolitisk spørsmål. Og det morer meg fortsatt den dag i dag hvordan spesielt våre profesjonelle politikere sliter med hverandre.

Interessert i politikk oppdaget jeg Freie Wahler etter at jeg kom tilbake til hjembyen min, en Heilbronn-forening hvis medlemmer ønsker å drive politikk for Heilbronn uten å måtte leve av politikk. Altså en god mulighet til å engasjere seg uten å måtte tåle interne partikrangel – for din egen eksistens er ikke avhengig av valgvervet.

Jeg har siden blitt valgt til formann for Frie Velgere, en stilling jeg virkelig ikke søkte. Jeg burde trodd det, siden jeg har vært utsatt for mye bakvaskelse helt siden jeg har hatt dette vervet. Heldigvis har jeg blitt spart for de aller verste anklagene så langt, og derfor beundrer jeg likevekten til de medborgerne som må tåle dette år ut og år inn - det er en myr her som du sannsynligvis bare overlever hvis du er fanget i den. Alle som har levd utenfor det i noen tiår vil verken forstå det, enn si kunne tåle det.

For øyeblikket er jeg ikke lenger helt sikker på om jeg blir overvåket av Kontoret for Grunnlovsbeskyttelse som formann for De Frie Velgere, siden jeg har med venstreekstreme å gjøre, eller om jeg er leder for en høyreekstreme til høyreekstreme pool - men selve sumpen ser fortsatt ut til å være tydelig å ikke være så tydelig på det. Og man kan spørre seg hvorfor man som ekte frivillig gjør noe slikt i det hele tatt uten utgiftsgodtgjørelse eller representantskapsmandater?

I dag kom en slik baktaler ut til meg med mitt for- og etternavn, og da jeg gikk for å konfrontere ham, anklaget han meg for verken å være høflig eller å overholde databeskyttelseslovene. Det eneste alternativet som er igjen for meg er å gå til retten. Heldigvis for baktaleren er karaktermord i Heilbronn på det meste en mindre lovbrudd.

addendum

En noe eldre krigshest fra Heilbronn har nettopp roet meg ned og forsikret meg om at på den ene siden er dette den normale samtaletonen og på den andre siden burde jeg sette pris på det når noen offisielt skynder seg.

Og når jeg så tenker at i vårt land slipper hatere unna med det ustraffet så snart de påstår at kontoen deres er hacket, så er det virkelig ikke verdt all innsatsen.

Geschwindigkeit

Et begrep som man kan gjøre lite med oss. Akkurat i dag fikk jeg igjen lov til å trille over landet i halvveis 60 kilometer i timen. Noen husker fortsatt at man egentlig ikke skal kjøre mye mer enn 100 kilometer i timen der, men at inntil nylig var alle landeveiene våre gjort så tøffe at selv 200 kilometer i timen ikke ville være noe problem.

Som vi alle vet er det to grupper i landet vårt som ikke kan kjøre bil: yngre kvinner og eldre menn. Min bedre halvdel banner alltid til eldre herrer når hun møter trafikkhindringer. Og så i dag, da jeg bestemte meg for å kjøre forbi, så jeg nysgjerrig på hva slags bestefar jeg var i ferd med å kjøre forbi med mesenobussen min. Jeg ble sjokkert da jeg oppdaget at han var godt ti år yngre enn meg, bremset umiddelbart og trillet litt saktere i retning Heilbronn, for så å stille opp bak en faktisk eldre mann som klarte å kjøre gjennom Heilbronn med konstante 20 kilometer pr. time å jogge — vi ble nylig bedt om å gjøre dette av byadministrasjonen på de nye skiltene, som allerede anser 30 km/t på skole- og skoleveiene som alt for raske ved skolestart. I mellomtiden er jeg bare interessert i hvor lang tid det faktisk vil ta før byadministrasjonen vår begynner på skolen; trolig rett før skoleåret er slutt.

Hastighet er alltid et tema for oss i Heilbronn, så jeg ble veldig glad da jeg fikk slippe inn i Science Dome for å følge en presentasjon om fart. Vitenskap og hastighet, du kan raskt komme på tanker som lysets hastighet og spørsmålet om hva som kan være raskere enn lyset. Heilbronn, som kunnskaps- og romby, la meg på forhånd falle inn i stormer av entusiasme. Jeg tenkte allerede på Voyager-romsondene, andre raketter, satellitter og, som soldat, også på jetjagere som fortsatt fraktet folk i svært høye hastigheter langt ut på 1990-tallet.

"Du har aldri gått tapt før du har gått tapt på Mach 3."

Paul F Crickmore

Og i tillegg til alle de høyteknologiske og andre vitenskapelige utfordringene, kunne du ha kombinert det hele med de raskeste skapningene eller til og med de raskeste menneskene over 100 meter eller maratondistansen. Kanskje kunne man også ha sett på begrepet hastighet i lys av de teknologiske fremskritt som allerede er gjort og illustrert hvordan forholdet til hastighet har endret seg gjennom årtusener.

Men som det var, måtte jeg se på en eldre herremann i en enda eldre bil, hvordan han «raslet rundt» på landeveier (fart tilpasset alderen hans, selvfølgelig!) mens såkalte eksperter snakket om fart. Litt lokal farge ville i det minste sørget for at det ville blitt vist en NSU, som satte fartsrekorder for snart 100 år siden og som garantert ville begeistret min bestefar til stormer av entusiasme.

Som det var, etterlot denne hendelsen meg bare med spørsmålstegn. Hva har en gammel bil på grusveier med fart å gjøre? Og så alt dette med vitenskap?

Uniform

Det er alltid anledninger når jeg kler meg ut og tar på meg min beste uniform. Men så vet jeg ikke når mine medborgere spekulerer i om dette er en uniform eller ikke, og i så fall om jeg er fra tollen eller en fra det føderale grensepolitiet, om jeg skal le eller gråte av det.

Uansett er det klart at vi er alt annet enn et militaristisk samfunn – og det er bra! Det som er mindre bra er at samfunnet vårt overhodet ikke bryr seg om alle de som fortsatt er forpliktet til det.

Disse statsstøttende medborgerne er bare viktige når det brenner, du har hjerteinfarkt selv, du må bære sandsekker eller det faktisk er arbeid som skal gjøres i myndighetene.


    • Dette er akkurat vårt store problem for øyeblikket! Og det var dessverre akkurat det Malte Höch og Marion Ratgeber-Roth ønsket. Når jeg forlater en klubb, tar jeg ikke med meg navnet. Begge vil gjerne fortsette å velges på bekostning av De Frie Velgerne – om mulig uten å måtte gjøre noe selv.

      Vi Frie Velgere (fra Velgerforbundet) forsvarer oss mot disse usigelige angrepene. Jeg vet at noen mennesker vil at andre mennesker skal bli drept, voldtatt eller ærekrenket uten motstand (se for øyeblikket Ukraina!). Ikke desto mindre kjemper vi Frie Velgere tilbake, og bruker alle midler vi har til rådighet.

  • Hastighet er også et spørsmål om persepsjon. Men selvfølgelig er det forståelig at med den økende størrelsen og kompleksiteten til veitrafikksystemet, øker antallet overveldede. Tålmodighet kreves.