31.1.02023

Post foto: Skulptur | © Oleg Mityukhin på Pixabay

Dagens spørsmål

Denne gangen stiller SPD det grunnleggende spørsmålet om behovet for profesjonelle politikere. Fordi vår føderale innenriksminister Nancy Faser kan godt tenke seg å lede og vinne en delstatsvalgkamp i Hessen i tillegg til sin ministerpost.

Og i tilfelle hesserne tar den eneste riktige avgjørelsen og foretrekker å fortsette å se denne profesjonelle politikeren i Berlin Nancy Faser selvfølgelig holde seg til deres nåværende verv, som du selvsagt ikke trenger å gjøre noe for som profesjonell politiker.

Hun vil imidlertid heller ha kontoret som statsminister i Hessen, hvor hun siteres slik: «Mitt hjerte er i Hessen.» Jeg mistenker at hun antar at man som statsminister i Hessen må gjøre enda mindre, eller i det minste for inaktivitet enda bedre vil bli betalt.

Hvordan gjøre det bedre lærte oss nylig Teresa Bauer fra Alliansen 90/De Grønne vist, som trakk seg fra departementene før hun stilte til valg i Heidelberg og nå, etter å ha tapt valget, lever på parlamentsmedlemmenes lønn inntil videre.

virkelighet

Det er morsomt å være vitne til hvordan noen innbyggere blir fullstendig overrasket når virkeligheten innhenter dem. Vi blir alle eldre, men totalt sett blir vi færre og færre. I tillegg øker våre krav til stat og samfunn umåtelig. Dette overgås bare av at vi alle ønsker å jobbe mindre og mindre og med mindre innsats. Vi ønsker selvfølgelig også å betale mindre og mindre skatt og gjøre minst mulig for andre.

Og plutselig blir du overrasket over at din egen fastlege ikke er tilgjengelig hele døgnet eller at du må vente uker på sykehustime. Selv håndverkerne vil ikke lenger stå ved inngangsdøren allerede dagen etter. Og så fort du blir vant til det, skjønner du at noen butikker stenger tidligere eller at frisøren ikke åpner en dag til.

Da går ikke buss og tog lenger som du ønsker og barnehagene stenger tidligere enn du ønsker. Deres egne barn forteller at de ser lærerne mindre og mindre og senere til og med at staten ikke legger opp drømmestudiet eller jobben deres rett i deres egen stue.

Som borger kan man godt spørre seg hvorfor det er det?

folkeavstemning

Denne beslutningsprosessen, lånt fra direkte demokrati, eksisterer også i Baden-Württemberg og har faktisk vært der helt fra begynnelsen. Vi er imidlertid bedre kjent med denne prosedyren fra folkeavstemninger holdt av våre sveitsiske naboer. Nylig kunne du lese i stemmen til Heilbronn at vi nok en gang har hatt en slik folkeavstemning.

Siden 1. desember 2015 har det kommet nye regler for denne beslutningsprosessen i Baden-Württemberg, trolig for å gjøre folkeavstemninger mer attraktive for innbyggerne. Jeg husker fortsatt diskusjonene jeg hadde med min yngste sønn om dette.

I prinsippet er imidlertid Tyskland et representativt demokrati, som også omtales som et parlamentarisk demokrati fordi våre representative organer består av parlamenter. Likevel har vi ulike beslutningsprosesser, som også stammer fra direkte demokrati. En slik prosedyre er folkeavstemningen, som i vårt tilfelle må innledes med en folkeavstemning.

Derfor snakker de statlige institusjonene også om innbyggernes begjæringer og folkeavstemninger. De påpeker også eksplisitt at dette er direkte demokrati.

«Når det gjelder saker som angår alle medlemmer av et fellesskap og som ligger innenfor fellesskapets beslutningsområde, er det ikke bare samfunnsrådet som er involvert. Innbyggerne kan også stemme på eget eller kommunestyrets initiativ med en såkalt folkeavstemning. For å få en folkeavstemning av innbyggerne, trenger du først en folkeavstemning."

Investeringsportalen BAden-Württemberg (Status: 30.1.2023)

Statens medvirkningsportal forklarer kravene og særtrekk ved en folkeavstemning meget godt; så jeg vil ikke gå i detalj om dem her.

Mer interessant er spørsmålet om hva som egentlig «bringer innbyggerne ut bak ovnen» slik at forutsetningene for en folkeavstemning oppfylles. Enda mer interessant er spørsmålet om hvordan man kan motivere nok innbyggere til å delta i en folkeavstemning.

Våre "grunnleggere" var sannsynligvis allerede kjent med dette problemet og valgte derfor umiddelbart en representativ modell for demokrati. Og forholdene har absolutt ikke blitt bedre siden den gang, selv om flere lovendringer har senket hindrene for en folkeavstemning. Og så er det mye som tyder på at det ikke er de juridiske hindringene som hindrer de fleste innbyggere fra å involvere seg i direkte demokratiprosesser.

Enda verre er det at svært mange innbyggere, og sannsynligvis flere og flere, blir mindre og mindre involvert i vårt parlamentariske demokrati. Man kan anta at årsakene er de samme for begge.

Og basert på min egen erfaring, avviser jeg på det sterkeste ideen om "borgerbashing" fra profesjonell politikks side. Tvert imot antar jeg at løsningen på dette problemet bare kan finnes i å avprofesjonalisere alle våre demokratier igjen.

Vi innbyggere må gjøres mer ansvarlige igjen og ønsker å gjøre dette mer selv! Demokrati er ikke lett og absolutt ikke behagelig. Men det å delegere denne oppgaven til andre fører ikke til noe – og det ser vi ganske tydelig for øyeblikket.

---