7.5.02023

Post foto: Rutetabell | © Dorothe på Pixabay 

galskap

En slik sykdom eksisterer faktisk ikke, akkurat som fedme, latskap, dumhet eller utbrentheten som har blitt så populær i det siste. Noen danser bare til forskjellig musikk.

Og så, senest siden min psykologiutdanning, har jeg vært overbevist om at dette også handler om å få flest mulig medmennesker inn i en eller annen form for yrke; og dette vil nok først endre seg når vi har lykkes med å ikke lenger definere livet arbeidsmessig.

Jeg anbefaler denne boken til alle som vil fordype seg litt mer i den normale galskapen Michel Foucault: "Madness and Society: A History of Madness in the Age of Reason" (1961). Og hvis du ønsker å behandle temaet litt raskere, kan du henvise til en gjesteartikkel i New York Times (5.5.2023. mai XNUMX) der Huw Grønn spør: "Hvor elendige skal vi være?" - leserne mine kan gjøre dette les her gratis.

I dette innlegget vil John Rickman sitert som følger: "Galskap er når du ikke finner noen som tåler deg."Og Derek Bolton bemerker der med rette at "Psykisk lidelse er mer eller mindre hva et samfunn enn bestemmer seg for."Og det bringer oss tilbake til det Michel Foucault ville vært. Og de av oss som er litt eldre vil sikkert huske det også Diogenes, som sies å ha vandret gjennom antikkens Hellas naken og onanerende.

Og slik vil vi fortsette å velge mange sykdommer og medisiner som lover helbredelse basert på det som for tiden er sosialt beleilig og også lover de mest og mest lukrative jobbene.

Uke

Ukene mine er stort sett like lange og består fortsatt av syv dager. De har også startet på mandager siden 1976, noe jeg tok litt tilvenning til den gangen, men nå er det en selvfølge. Etter FN-resolusjon har mandag vært den første ukens første dag internasjonalt siden 1978, så søndag sammen med lørdag ble helg. Noe som blant annet førte til at vi ikke fikk skole på lørdager før skoletiden var slutt.

Så i dag kan jeg se tilbake på en svært begivenhetsrik uke. Vi danset inn i mai helt i starten, så hilste vi den nye måneden med en mai-fest, koste oss på to faste bord, og jeg fikk også jobbe som lesementor, foreleser og veileder. Og turen min på meseno-bussen var en del av det igjen.

Jeg kunne krone det hele med dansetimer og opphold i bybassenget. Dessverre, og ganske overraskende, kunne jeg også vie meg til internettforbindelsen min og enhetene som fulgte med den, noe som ordnet seg igjen etter godt to dager med online hjelp og tjenesteroboter. Noe som gjør meg glad, men også gjør meg litt forvirret. Jeg opplevde nok en overraskelse da jeg måtte reaktivere inDesign-ferdighetene mine. Selv om jeg klarte å gjøre meg kjent med programvaren igjen, gjorde de nødvendige endringene i de gitte filene meg veldig raskt klar over hvorfor det finnes profesjonelle byråer - og hvorfor de er så kunstneriske med verkene sine.

Egentlig var uken for min nye dings forbeholdt. Dessverre klarte ikke produsenten å levere i tide, så vi ble enige om at han ville gjøre et nytt forsøk etter at jeg kom tilbake fra USA.

Variasjonen av emner denne uken var bemerkelsesverdig og førte også til mine samtaler med Jean Marsia og Francois Mennerat nå også via et føderalistisk manifest og en tilhørende appell, som offisielt skal presenteres i Brussel 9. mai 2023 Gå inn på forumet har funnet. Og kanskje 23. september 2023, på Hertenstein-samtalene, vil vi lykkes med å forene dette manifestet med det tiltenkte manifestet til vår føderale forening. Noen få e-poster er delt ut og diskusjonen kan også fortsettes i forumet frem til da. Det har ligget et grunnlovsutkast der en stund, som Javier Giner er veldig aktivt fremmet. Hvis du ser nærmere på disse to konseptene alene, kan du se hvor forskjellig føderalisme blir sett på og diskutert selv i vår forening.

Feil vei

Uansett hvordan du tar det, går det bra med vår godt bemannede og stadig voksende byadministrasjon. Og måtene å gjøre dette på er veldig fantasifulle. Det finnes knapt et EU- eller annet finansieringsprogram som ikke gjøres om til nye eller i det minste bedre betalte stillinger.

Og selv «skjebnen» til flyktninger som ankommer Heilbronn brukes først og fremst for å få ytterligere gjennomslag i administrasjonen. I mellomtiden har nok byadministrasjonen vår nådd en størrelse der den ikke lenger trenger at byen og oss innbyggere utnyttes fullt ut.

Denne selvstendige virksomheten fører til flere og flere oppblomstringer, og det er derfor ikke overraskende at vår byadministrasjon er toppprioritet når det gjelder innovative omsorgskonsepter for våre egne ansatte.

Som vi nylig fant ut, er Deutschlandticket sponset av Bahn for ansatte i byen, som vil legge til minst 1 millioner euro til bykassen vår hvert år (Heilbronner Voice, 2. mai 5, kl. 2023:16). Og så kan man spørre seg om det fortsatt er det luksusdusjer nødvendig, som de byansatte vil få om kort tid, fordi de kommer på jobb med skattefinansierte sykler, noe som faktisk ikke gir mening, siden de alle er elektrisk drevne.

Siden 2014 har alle ansatte i byen Heilbronn, for øvrig den første større byen i Baden-Württemberg som ga et så lukrativt tilbud til sine ansatte, kunnet velge en sykkel eller pedelec fra en forhandler, som sies å være "høy kvalitet". Leasingsatsen trekkes deretter i lønnen deres over en periode på tre år, noe som reduserer den skattepliktige inntekten. Ved utløpet av terminen kan ansatte, dersom de ønsker det, overta syklene sine til restverdi. Dessverre klarte jeg ikke å finne ut hvor mye dette tiltaket koster oss hvert år.

Og så vil det i hvert fall være et godt tegn å styrke Heilbronn som en sykkelvennlig kommune, slik byadministrasjonen gjerne ser seg selv, hvis vi da i det minste kunne spare på de offisielle kjøretøyene til våre byansatte. For i Heilbronn kan du enkelt sykle på en elektrisk sykkel — til og med til Sontheim eller til og med til Biberach. Og så ta toget for å møte eksterne avtaler om kort tid.

Dette vil også ha den fordelen for oss alle at administrativt ansatte som reiser med jernbane helt sikkert vil sørge for at Heilbronn igjen har en tilstrekkelig jernbaneforbindelse. Jeg er ganske sikker på at så snart en ordfører eller i det minste en distriktsadministrator strander i Würzburg eller Mannheim for første gang, vil utvidelsen av Frankenbahn bare være et spørsmål om uker.

Men inntil da er vi fortsatt på feil spor med vår byadministrasjon.

"Hvis en mann ikke holder tritt med kameratene sine, er det kanskje fordi han hører en annen trommeslager. La ham gå til musikken han hører, uansett hvor målt eller langt unna."

Henry David Thoreau, Walden (2020 [1854]:302)

---