Utvalgt bilde: Sjakkstykker | © Pixabay
Innhold
stille flertall
Det er selvsagt en annen måte å forklare manglende valgdeltakelse på, nemlig at alle som ikke stemte er helt enige i den samlede situasjonen. Dessverre kommer vi aldri helt til bunns i dette fordi det er vanskelig å si når en velger er fornøyd nok til å vise det ved å stemme eller bare ikke stemme.
Å anta dette vil imidlertid føre til konklusjonen at jo mer fravær innbyggerne har fra valget – dette er et faktum – jo mer fornøyde er de med den generelle situasjonen. Og her er jeg redd for at dette da er en veldig, veldig farlig feilslutning.
Derfor, enten vi liker det eller ikke, må vi fortsette å observere dette "fenomenet" veldig nøye og også prøve å analysere det. Men det beste ville vært å tenke på hvordan vi kan få flest mulig velgere til å stemme på nytt, for da får vi i hvert fall et målbart resultat.
Og det er fortsatt partienes oppgave å opptre som multiplikatorer i samfunnet og sikre høyest mulig valgdeltakelse. Og dette gjøres best ved å komme med konkurrerende konsepter og kandidater som også gjør et valg velsmakende for innbyggeren og også gir dem følelsen av å ta egne avgjørelser.
Spesielt i tider hvor valgdeltakelsen når helt underjordiske prosenter, er det helt feil av ansvarlige og kompetente politikere å «proklamere et enhetsparti (HEP)» i Heilbronn og presentere innbyggerne for et fullført faktum.
Dette gjør du kun hvis du vil ta oss innbyggere for tullinger – «våre» kommunestyremedlemmer kjenner oss nok alle bedre enn vi tidligere trodde!
Europeiske gjengangers bord
Jeg kan forvente kontrastprogrammet til i går. Hyggelige mennesker som også er interessert i Europa møtes over mat og drikke til uformelle samtaler, en helt vanlig idéutveksling mellom folk som er interessert i saken og gode samtaler.
Fordi det ville lønne seg å komme til Heilbronn spesielt for vårt europeiske faste bord, som noen interesserte har gjort, men innsatsen som er involvert neppe er forsvarlig, har vi bestemt oss for å alltid tilby de europeiske stamgjestenes bord nesten to uker senere.
Erfaring viser at deltakergruppen var litt annerledes — men ikke mindre hyggelig (!) —. Og det fine med stamgjestenes bord er at ingen kan forvente en agenda eller til og med referater. Adressen til våre virtuelle europeiske stamgjester har nylig endret seg: hvis du vil delta, kan du finne stamgjestene nå på denne hyperlenken.
virtualitet
Det virkelig gode med pandemien er at virtuelle møter og møter nå har blitt etablert i det normale miljøet. Så i går ble jeg skånet for å måtte reise gjennom Europa for et løpende møte.
Og siden deltakerne allerede var kjent på forhånd, kunne jeg ha brukt referatet dersom det hadde vært forventet at det skulle komme. Så jeg hadde ikke noe annet valg enn å følge møtet tross alt – selv om utfallet også var forutsigbart.
Etter noen tiår med erfaring er det utrolig at alt du trenger er agendaen og publikum for å forutsi resultatet av et møte. I min Sturm und Drang-tid ville jeg ha forlatt slike møter med noen solide tips, for tiden for ren showløping er rett og slett for god for meg.
I dag – allerede mild i alder – ser jeg på mas og mas med følelser, spiller sjakk eller surfer gjennom alle nettsidene jeg alltid har hatt lyst til å besøke. Det eneste jeg ikke kan gjøre er å prøve å gripe inn, for da ville arbeidet veldig fort være tilbake på min egen spillebane — men i min alder jobber man bare når man kan se et mål og en hensikt.
Helt meningsløse og formålsløse møter bør kun tilhøre de som vil gjøre seg fortjent til sine fortjenester og senere vil skrive historie som «toppolitikere».
dagens bursdag
Jules Verne
