Utvalgt bilde: Jente på et stup | © Shutterstock
Etter et vellykket møte på et Heilbronn-hotell på tampen av et daglangt arrangement, ønsket vi som overnattet der og andre møtedeltakere å ta en drink i hotellbaren.
Dette var overfylt, så jeg spurte hvorfor halve baren var sperret av? Det åpenbare svaret var at de ikke hadde personalet for hele baren. Under en rask omvisning fant jeg tre konferansedeltakere som var i stand til å få plass, så fikk jeg en telefon om at andre konferansedeltakere hadde fått plass i restauranten. Atter andre prøvde lykken i byen eller gikk rett på rommene.
En veldig høflig service i restauranten ga alle de gjenværende gjestene en plass i restauranten og informerte oss etter måltidet at vi fortsatt ville ha en plass i baren og at om nødvendig ville den avsperrede delen åpnes for oss.
Selvsikkert kjørte vi opp til tiende etasje og klemte oss inn på noen få ledige seter. Men etter hvert som vi ble flere og flere ble jeg litt frustrert og plutselig fikk vi lov til å flytte inn i den avsperrede delen av baren.
Overraskende nok fant en privat fest med bedre folk fra Heilbronn sted i en tredjedel av denne avsperrede delen. Jeg måtte fortsatt forholde meg til disse VIP-ene fordi de ikke var enige i det hele tatt at vi forstyrret freden deres.
Til slutt fant vi hotellgjester plass i baren og kunne avslutte kvelden halvveis. Heilbronn gjestfrihet var bedre!
Jeg ligger nå søvnløs i en hotellseng i Heilbronn midt på natten og lurer på hvorfor jeg fortsatt gjør dette mot meg selv?
Man tenkte på “Avgrunn"
Noen ganger må du gråte med ulvene. Bare høyere. 😉