Foto: eksempelbilde | © Pixabay
Det tilbaketrekking av Storbritannia vil holde oss europeere - spesielt våre britiske medborgere - opptatt i lang tid; nå gjenstår det bare å håpe at begge sider slipper lett unna.
Hvem skulle trodd på begynnelsen av året at en slik utfordring for oss alle ville være langt overskygget av en annen hendelse, nemlig COVID-19-pandemien, som har holdt verden i spenning siden slutten av 2019 senest og vi i Europa går nå fra det ene lavpunktet til det neste gjennom hele året.
Spesielt vår livsstil i dag, og her spesielt det særegne at man knapt tar hensyn til andre, vil ikke bare belaste oss med COVID-19 lenger enn først forventet, men også kreve flere ofre enn nødvendig.
Hvis du ser bort fra de mange døde og varig skadde og hvis du ikke mener at vår økonomi og samfunn også må lide den alvorligste skaden, fordi det åpenbart ikke finnes egnede beredskapsplaner og tiltak i Europa eller på landsbasis, eller de føderale strukturene som er ansvarlige for Å vite hvordan man kan dra nytte av det gjør det klart at Europa tydeligvis ennå ikke har kommet inn i politikken - økonomien og samfunnet er utvilsomt mye lenger foran!
Vi må også bli forbauset over å se hvor lite krisesikre vi alle har blitt, og hvordan muligheter som oppstår i enhver krise går ubrukt forbi; de utdanningspolitikk er trolig det største offeret på landsbasis.
Men det verste er å måtte se på hvor svakt demokratiet er i Europa som helhet! For ikke lenge siden lo vi alle av USA, hvor en Trump regjerte i fire år og samtidig så vakkert og underholdende distrahert fra våre egne mangler.
Men nå har de amerikanske velgerne, som vi europeere liker å se på som dumme og avsidesliggende, tydeligvis vist oss hvordan demokrati fungerer og forresten hvordan føderalisme kan brukes positivt for alle.
I Europa, derimot, viser Orbans og Co. seg ustraffet, og har blitt valgt igjen og igjen i flere tiår, hvor de legger alt annet vi faktisk tenker på med sin kriminelle energi i skyggen. bananrepublikker ville forvente.
Men heller ikke her er alle parter ubetinget forpliktet til rettssikkerheten.Hvordan kan man ellers gjøre dette? B. forstå tilslutningen til Orban-partiet i en europeisk partifamilie.
I tillegg påvirker slike antidemokrater ikke bare vår egen hverdag gjennom sine veto-eskapader, de bestemmer også i økende grad sosialpolitikken sammen med sine antidemokratiske støttespillere.
Forståelsen av maktfordelingen og dens funksjon synker også totalt sett, domstolene blir nå ikke bare tiet og dommere forfulgt – Polen kan tjene som et fremtredende eksempel her – men også våre parlamenter blir mer og mer stille av seg selv .
Hvis COVID-19 har vist oss én ting, er det at for vårt eget beste må vi bare tenke og handle i det minste i europeiske dimensjoner; Alt annet kommer til kort: Afterskien i Ischgl har samme effekt her i Baden-Württemberg som f.eks. B. en null prosent skattesats for selskaper i Irland. Og Heilbronn, et COVID-19-hotspot, vil ikke forbli uten konsekvenser for resten av Europa.
Vi trenger snarest europeiske konsepter og løsninger, men disse tilpasses og implementeres på føderalt nivå. Vi trenger mer demokrati, ikke mindre, og rettsstaten må forene oss europeere, ikke splitte oss!
Den eneste grensen i Europa er som kjent demokrati – den må vi trekke, selv om den går gjennom hele Europa!
«Jeg kan ikke gi deg noe til jul, jeg kan ikke gi deg noen lys til juletreet, hvis du har et i det hele tatt, ingen brødbit, ingen kull å varme, ikke glass å kutte. Vi har ingenting. Jeg kan bare be deg om å tro på dette Østerrike!»
Leopold Figl, Juletale 1945
