Post bilde: eksempelbilde | © Pixabay
Vi er nå midt i adventstiden, for mange en god anledning til å gjennomgå året som har gått.
Den siste utviklingen gir også mer enn nok grunn til å tenke på Lisboa-traktaten spesielt og på den videre utviklingen av vårt Europa generelt.
Vi selverkjente europeere er derfor mer etterspurt enn noen gang før. Vi må ikke bli skremt av det som ser ut til å være galt eller det som går galt.
Vi må vurdere denne utviklingen på grunnlag av vårt overordnede konsept, konseptet for et «Europa – forent i mangfold», et konsept for et føderalt Europa eller for Europas forente stater og trekke passende konklusjoner.
Uansett er det viktig at vi alle – enten erklærte europeere eller ikke – diskuterer det og sammen finner levedyktige løsninger for morgendagens verden.
For min del er jeg fortsatt overbevist om den europeiske ideen og holder meg også heftig til Hertenstein-programmet – selv etter mer enn 60 år er det fortsatt det beste konseptet for et fredens Europa; og hvis vi fortsetter innsatsen, også for en bedre verden.
Men jeg må likevel huske at vi mennesker i EU ikke representerer 5 % av den nåværende verdensbefolkningen, og at andelen er synkende. Derfor er vi avhengige av fortsatt og veldig tett samarbeid med resten av Europa, inkludert Magreb, slik at vi fortsatt kan eksistere i morgendagens verden.
Jeg er spesielt glad her for at vår kommissær i Brussel, Günther Oettinger, fant veldig klare ord om dette på forbundskongressen i Erfurt.
"Har du autem dignitas nisi ubi honestas?"
Cicero, Epistulae ad Atticum (bok VII, brev 11)
