Borger og plikt

5
(1)

Post bilde: to ølkrus | © Pixabay

Ikke til menneskehetens ære, siden uminnelige tider har den faktiske verdien av samfunn blitt dannet av antallet militærkompetente mennesker de er i stand til å generere. I det minste til min fortvilelse vil lite endre seg i de kommende århundrene - vår "én verden" vil fortsette å være en utopi.

Individets evne til å forsvare seg krever fysisk, mental og karakter egnethet samt vilje til å drepe for fellesskapet så vel som å bli drept selv. Den faktiske kampkraften til et fellesskap er resultatet av integreringen av funksjonsfriske i det respektive fellesskapet og deres støtte fra det samme.

Gjennom årtusenene har andre samfunnstjenester utviklet seg, nemlig tjenesten for å opprettholde ro og orden, redningstjenester, samt helse-, pleie- og omsorgstjenester, som etter min mening kan sidestilles med militærtjeneste i sin daglige betydning for fellesskapet.

Hvert fellesskap må rekruttere nok medlemmer til alle disse tjenestene for å ideelt sett kunne velge de beste, fordi dette er essensielt for et fungerende samfunnsliv og avgjørende i tilfelle en militær konflikt. 

Fellesskap kan sikre sine respektive tjenester ved å appellere til medlemmene om å gi dem frivillig (f.eks. føderal frivillig tjeneste). Hvis dette ikke er nok, profesjonaliser individuelle eller alle tjenester (f.eks. politi) eller gjør også medlemmene obligatoriske (f.eks. militærtjeneste). 

Det er karakteristisk for ethvert fellesskap om og hvordan det kan sikre sine samfunnstjenester og fremfor alt om det lykkes med å oppnå et utvalg av de beste. 

Opprinnelig tjente medlemmer av alle lokalsamfunn fortjeneste ved å yte service til samfunnet, gjøre det frivillig og på en måte som var lønnsom for samfunnet.

I mellomtiden ser det ut til å være mer slik at tjeneste for fellesskapet har blitt et yrke, at plikttjeneste verken er tidsriktig eller akseptert av fellesskapet, og at frivillig arbeid har oppnådd eksotisk status. 

Det som er påfallende her i Tyskland er at de nå profesjonelle tjenerne - i alle tjenester - ikke bare er dårlig støttet og derfor er et utvalg av de beste ikke lenger mulig, men deres tjeneste for fellesskapet oppfattes ikke lenger som "fortjeneste". Verre er det å bidra til fellesskapet blir sett på som en feil. 

det ville vært riktig

  • å øke kostpengene, enten det er omsorgsperson eller militær, slik at samfunnet til enhver tid har tilstrekkelige og best kvalifiserte profesjonelle tjenere tilgjengelig;
  • å fremme frivillig tjeneste til fellesskapet på en slik måte at det igjen generelt anses som fortjeneste.

det er feil

  • å bøte på den tilsynelatende mangelen på offisielle plikter ved å tvinge de som ikke kan eller vil unndra seg offisielle plikter til plikter som de ofte ikke kan oppfylle eller som de senere blir tilstrekkelig verdsatt av samfunnet for. 

Og det er helt umulig

  • at medlemmer av et fellesskap som på den ene siden selv har stukket av fra plikttjeneste og på den annen side aldri har gjort noen tjeneste frivillig, ønsker å tvinge andre til plikttjeneste!

Som sagt er ethvert fellesskap preget og vil også bli sett på av andre når det organiserer og sikrer sine samfunnstjenester. Og de samfunnene som ikke kan sikre dem, vil til slutt oppløses til felles goodwill. 

"Og så, mine medamerikanere, spør ikke hva ditt land kan gjøre for deg; spør hva du kan gjøre for landet ditt.
Mine medborgere i verden, spør ikke hva Amerika vil gjøre for dere, men hva vi sammen kan gjøre for menneskets frihet."

John F. Kennedy i sin åpningstale
Innsettelsestale 20. januar 1961

Hvor nyttig var dette innlegget?

Klikk på stjernene for å rangere innlegget!

Gjennomsnittlig vurdering 5 / 5. Antall anmeldelser: 1

Ingen anmeldelser ennå.

Jeg beklager at innlegget ikke var nyttig for deg!

La meg forbedre dette innlegget!

Hvordan kan jeg forbedre dette innlegget?

Sidevisninger: 7 | I dag: 1 | Teller siden 22.10.2023. oktober XNUMX

Dele: