Post bilde: Jente med europeisk flagg | © Shutterstock
Artikkelen dukket også opp i en Nyhetsbrev i mars 2022.
Verden ser inn i avgrunnen av krigen Putins Russland har begynt. Ukrainerne gjør motstand, de lider, men de er fast bestemt på å forsvare sin frihet, og det europeiske sivilsamfunnet viser igjen sin verdi i den humanitære krisen som utspiller seg. Over hele Europa kommer konturene av en ny virkelighet i fokus.
Og Europa? EU kan endelig finne den nye fortellingen som den har savnet en stund. Inntil ganske nylig så imidlertid EU ut til å være uinspirert og apatisk, og lot selvtilfreds sin fremtid gå forbi. Siden i fjor høst har en mangehodet (men likevel merkelig tannløs) monstrøsitet av en Konferansen mer eller mindre ukjent for den europeiske offentligheten, har diskutert EUs fremtid med 800 tilfeldig utvalgte borgere, er det å frykte, få konsekvenser.
Særlig regjeringer har vist seg verken villige eller i stand til å ta ansvar for samfunnet sitt utover Europas daglige operasjoner. Noen få representanter for det organiserte sivile samfunn var observatører til denne alarmerende svake prosessen, som vil nå sin avslutning på Europadagen (9. mai), av alle dager, men deres rolle forble marginal. Reell deltakelse er annerledes.
Hva kommer ut av denne konferansen? Hvis ikke for den eksistensielle trusselen Europa nå står overfor, ville det garantert vært ikke-bindende anbefalinger som kommisjonen ville si passet fantastisk inn i arbeidsprogrammet og strategien. Og nå? Kan det tenkes at til tross for det dramatisk forverrede geopolitiske miljøet for Europa, har ikke medlemslandenes regjeringer noen ambisjon om å bringe det europeiske prosjektet oppdatert?
Vi kan bare oppfordre regjeringer til å se nærmere på hvem som organiserer hjelp til flyktningene. Har våre ledere råd til å snakke med tilfeldig utvalgte innbyggere i stedet for med representanter for det organiserte sivilsamfunnet? Sistnevnte kan riktignok ha sine egne interesser og er ofte en del av en korporativisme som i dag fremstår som gammeldags for mange som kaster garn på sosiale medier og søker direkte kontakt med mennesker. Dette skaper mistenksomhet overfor det organiserte sivile samfunn, selv om det og dets mange frivillige fremmer offentlige politiske mål og organiserer politisk deltakelse på en demokratisk måte.
Politikere, både i Brussel og i medlemslandene, har så langt unnlatt å anerkjenne den grunnleggende betydningen av et pluralistisk sivilsamfunn for samholdet i vårt europeiske samfunn, som på tross av alle dets kulturelle forskjeller og regionale og nasjonale tradisjoner for lenge siden har utviklet seg. delte identiteter i sentrale politiske spørsmål. De ser også bort fra dens betydning for politisk stabilitet og stabiliteten i vår europeiske orden.
Den liberale korporatismen i det organiserte sivile samfunn, som reflektert spesielt i EESC, er en garanti for liberalt demokrati i Europa. Tusenvis av organisasjoner, fagforeninger og foreninger samler hoveddelen av EUs 450 millioner innbyggere, som ofte tilhører flere sivilsamfunnsorganisasjoner samtidig. De er en katalysator for samfunnsprosesser og nye ideer, et viktig mellomledd, og også en automatisk stabilisator, noe som gjør dem spesielt verdifulle i tider med endring og uro.
Dette innlegget mitt dukket først opp i Nyhetsbrev for mangfold i Europa fra mars 2022: 8 des Europeiske økonomiske og sosiale komité.
