Tysk boksystem

Post bilde: Bøker | © Shutterstock

I Tyskland har det gjennom tiårene stivnet strukturer som er forsøkt igjen og igjen og fra ulike sider å bryte opp, slik at samfunnet vårt har sjansen til selvstendig videreutvikling og ikke bare er avhengig av ytre impulser.

Et fremtredende eksempel, nemlig å eliminere stivheten mellom banker, forsikringsselskaper og industriselskaper, ble assosiert med begrepet «Deutschland AG» på 1990-tallet. Til syvende og sist var det nok ytre faktorer som satte litt bevegelse i spill.

Andre slike strukturer som fortsatt eksisterer i dag, er i hvert fall bakvendte, men uansett svært kostbare for oss innbyggere, inkluderer apotek, «kulturscene» og bokhandel.

Alle disse fastlåste og for deler av vårt samfunn svært lukrative «forbindelser» kan trolig bare brytes opp utenfor samfunnet vårt og moderniseres til beste for alle.

Dagens blogginnlegg handler om en av de inkrustene, den som har lagt seg rundt bøkene våre. Jeg beskriver mine erfaringer som jeg har hatt siden ferdigstillelsen av min første bok i 2019.

Den tilsvarende tyske fortellingen er at Amazon blant annet ødelegger bokhandelen.

Jeg hevder det motsatte, nemlig at Amazon for tiden sørger for at det fortsatt er noe som en uavhengig bokhandel i Tyskland, og også at vi fortsetter å ha muligheten til å bli kjent med så mange bøker som mulig og også kjøpe dem — jeg vil fra lesing ikke snakk her.

utgivere

Senest når du er ferdig med din første bok dukker spørsmålet om et forlag opp. Det ryktes i hvert fall ofte at man som forfatter trenger noe som et forlag.

Derfor tenkte jeg, selv da jeg skrev boken min, på hvilket forlag jeg kunne tenke meg å ha for boken min. Andre forfattere har også gjentatte ganger forsikret meg om hvor viktig det ikke bare er å ha et forlag, men også et med best rykte om mulig.

Jeg var fra starten overrasket over at noen svært kjente spesialistforfattere distribuerer bøkene sine som PDF-filer i spesialistverdenen, fremstår som selvutgivere eller publiserer bøkene sine med en gang via Amazon.

For min første bok hadde jeg imidlertid noe større i tankene og trodde at Europa-Verlag, som var knyttet til vår europeiske bevegelse da den ble grunnlagt, ville være akkurat det rette forlaget. Og slik ble det til at jeg tilbød boken min til dette forlaget.

Inntil jeg endelig ga ut boken min selv, fikk jeg muligheten til å bli kjent med tre typer publisering.

De ikke-profesjonelle

Siden det er utallige nye forfattere hvert år, og myriader av dem som når ut til et forlag med håp, er det veldig vanlig at de henvender seg til forlag som ikke en gang får respons fra dem - uansett hvor hardt de prøver.

Jeg hevder at dette er det store flertallet av tyske forlag og viser veldig godt hvor overmettet forlagsbransjen vår er.

Selv som æresklubbformann svarer jeg på henvendelser – selv om avsenderen er svært mistenksom overfor meg. Det har noe med anstendighet og profesjonalitet å gjøre.

Det er klart at disse utgiverne ikke lenger trenger å svare på henvendelser selv. Jeg mistenker sterkt at disse forlagene lever i systemet uten store anstrengelser og rett og slett holdes i live av det.

De profesjonelle

Da det ikke ble noe ut av min "ønskede forlegger", gjorde jeg litt mer research og fant ut at hvert forlag har sine egne preferanser, og avhengig av emne eller type bok, bør du tilby verkene dine til det aktuelle forlaget.

Noen profesjonelle forfattere ga meg gjennom blomsten beskjed om at disse forlagene aktivt velger sine forfattere, men det stoppet meg ikke fra å ta initiativet selv.

Faktisk er noen av disse forlagene så profesjonelle at de vet før de i det hele tatt har lest manuskriptet at det ikke oppfyller deres egne kvalitetsstandarder. Selv tipper jeg hatten for så mye profesjonalitet og jeg er glad for at jeg fikk minst ett avslagsvarsel. Uansett vet også disse forlagene hva god form og anstendighet er.

De veldig aktive

Jeg antar at dette er en liten minoritet. Disse forlagene synes nok hvert manuskript er bra - inkludert mitt - og ser fortsatt en liten forbedring her og der. Men da vil de vanligvis ha opptil 20 000 euro på forhånd fra forfatteren for starten på et «vellykket» samarbeid for å kunne sikre felles suksess. Min veldig personlige anbefaling: du kan gjøre det, men du trenger ikke.

Bokbutikken

Nesten alle av oss har vært i en bokhandel på et tidspunkt, og mange av oss har kanskje til og med kjøpt en bok der. For bokhandlere var minst en gang en fantastisk, fascinerende og grenseløs verden – også her i Tyskland.

Jeg har allerede skrevet blogginnlegg om dette fra en kundes perspektiv (f.eks.bokhandlere"Eller"bokkjøp") skrevet. I mellomtiden blir det imidlertid stadig vanskeligere for meg å skille mellom et apotek og en bokhandel.

Det som føles stadig mer urovekkende fra kundens side, får allerede kafkaske trekk fra forfatterens side. Og igjen nei, det er ikke Amazon som ødelegger bokhandlene våre!

Først og fremst trenger en bokhandel en god bokhandler – her er det lagt vekt på boken – og rett etterpå en gruppe kjøpere som ikke bare setter pris på gode bøker, men som også setter pris på atmosfæren og ekspertisen i en bokhandel.

Hvis man nå også tar hensyn til den normale bevegelsesradiusen til oss mennesker og vet hvem som kjøper gode bøker, må man regne med at det kun er universitetsbyer med over 500 000 innbyggere som vil ha råd til en selvstendig bokhandel. I alle andre byer er det lavprisforetak – noen til og med med litt bokhandelssans – som tar over markedet. Resten dekkes av antikvitetsbutikker, som serverer de vanlige tilbudsjegerne og en og annen bokelsker, samt turister i større byer som trenger å drepe tiden.

Men tilbake til forfatteren som vil selge boken sin. Dette er mer enn regulert i Tyskland. Kjøper bør være klar over de faste bokprisene. Men du vil nok bare legge merke til alt annet hvis du vil selge dine egne bøker.

buchhandel.de

Alt starter bra for første gang. Du kjøper et ISBN-nummer til boken din. Da blir du gjort oppmerksom på at du ikke bare må deponere boken din i det tyske nasjonalbiblioteket og bør deponere den på det respektive statsbiblioteket, men at det vil være bra om du også registrerer boken din på buchhandel.de mot et gebyr og dette "abonnement" hvert år fornyes mot et gebyr.

Inntil da går alt veldig bra, og folk er også glade når deres eget arbeid kan sees i tilsvarende database kan bli sett.

grossist

Det du sikkert ikke vet er at det er omtrent tre grossister i Tyskland som dominerer bokhandelen fordi de lagrer bøkene sentralt og forsyner bokhandlene derfra.

De bestemmer ikke bare hvilke bøker som er tilgjengelige i de fleste bokhandlere, men også hvilke bøker som finnes i nettsøket til de respektive bokhandlene.

Og alle som tror de bruker databasen nevnt ovenfor tar veldig feil. Grossistene har egne databaser og regulerer dermed allerede hvilke bøker som i det hele tatt kan finnes.

Og som det er vanlig på apotek og andre markeder, regulerer de nok også hvilke bøker som finnes hvor i bokhandlene.

Hvis man vil vite om den lokale bokhandleren er avhengig av en slik grossist, er det bare å lete i «nettsøket» etter spesifikke bøker, hvis fravær er en god indikasjon på en av grossistene.

Disse bokhandlerne tar da, om i det hele tatt, bøker fra f.eks. B. Selvutgivere er svært tilbakeholdne med å be om provisjon i bokhandelen sin. Og de vil nok også være svært begrenset i videreutviklingen av egen bokhandel.

Og hvis det er større sannsynlighet for at du som frilansforfatter prøver å komme deg til disse bokhandlene med en gang gjennom en grossist, så lykke til - i det minste ble jeg avvist den ene etter den andre.

Disse grossistbaserte bokhandlene virker for meg mer og mer som de mange «Knack & Back-grenene» som bare skal varme opp og dele ut rundstykker.

bokkjeder

Disse er velkjente og enhver bokkjøper vil også ha sine helt spesifikke preferanser.

Som bokselger har jeg på min side opplevd tre typer bokkjeder. Den første typen hadde boken min automatisk i nettsortimentet - ansatte la tydeligvis mye arbeid i det.

Med den andre typen, en telefonsamtale og avklaringen av spørsmålet om hvor mye prosent jeg kan gi, og boken min gikk også til det tilsvarende nettsortimentet - det kan jeg godt leve med.

Den tredje typen oppfører seg imidlertid akkurat som grossistene og blir nok mer slik — du finner nok aldri bøkene mine der.

Men alle som nå tror at dersom de er å finne i nettsortimentet til den tilsvarende bokkjeden, har de også en sjanse til i det minste å kunne sette inn boken sin i en tilsvarende butikk i denne kjeden, har regnet seg uten gjestgiveren.

Da jeg prøvde å sette inn boken min i en bokkjedebutikk i Heilbronn, mislyktes jeg i løpet av mindre enn to minutter på grunn av "administrerende direktør", som var altfor god til små ting og små marginer - selv om jeg fortsatt lurer på i dag hvor mye penger kan tjenes på salg av postkort?

bokhandler

De eksisterer fortsatt, men som nevnt innledningsvis har de det ganske vanskelig og må med svært få unntak hyle med ulvene for å kunne overleve.

Ditt netttilbud tilsvarer også databasen til buchhandel.de. Dette gjør det veldig enkelt å se alle bøkene som er registrert der av forlag og egenutgivere og bestille dem fra bokhandleren.

I mitt tilfelle sender disse bokhandlerne meg på e-post, og kunden mottar boken i løpet av maksimalt fem dager. Riktignok er det alltid bokhandlere som ikke har boken min i nettsortimentet sitt, men som tar seg bryet med å lete etter boken min til kundene sine.

Men svært få bokhandlere er villige til å ta boken min i vinduet sitt. Men det jeg nå kan forstå fullt ut, for det tjener ingen penger å la bøker ligge.

Så jeg er alltid veldig glad når dette er tilfelle – mest i mindre bokhandler – og enda mer når jeg får tilbakemelding om at boken min faktisk selger.

I prosessen fikk jeg vite hva en remisjon er, siden boken min tilsynelatende har vært en treg selger. Derfor har jeg nå en av mine egne Bokselgeres retningslinjer for retur.

direkte salg

Selv om jeg ville foretrukket at en leser fant bøkene mine i en bokhandel, kanskje til og med så dem i vinduet der, eller om bokhandleren til og med anbefalte boken min, må jeg leve med at dette er det tyske boksystemet. gi.

Det som er bra med det er at jeg ikke trenger å gi en prosentandel til en grossist eller en bokhandler hvis jeg selger boken min direkte til leseren. Det som er enda bedre er at leserne mine ikke kan prise meg ned fordi jeg som selger er underlagt faste bokpriser.

Amazon

Etter at jeg ikke klarte å finne et forlag, publiserte jeg boken min – som noen få forfattere jeg kjenner godt – rett og slett som et HTML-dokument (noen bruker PDF), bare for å bli spurt om hvorfor jeg ikke, som andre jeg kjente forfattere fra før, også bruke Amazon?

Og slik ble det til at jeg ble selvutgiver og lærte mye på kort tid.

Det som er bra med Amazon er ikke bare at de trykker bøkene mine for meg, men selger også disse bøkene for meg.

Dette åpnet tre salgskanaler for meg og jeg tror at så langt – i hvert fall de første 15 månedene – har det gått veldig bra for meg.

Så jeg kan bare trekke den konklusjon at det sannsynligvis ville vært bedre for den tyske bokhandelen som helhet om det ble mer deregulering. Bokhandlene ville uansett igjen få mer egenart og dermed kanskje også helt nye kjøpergrupper.

"Har du noen gang lese noen av bøkene du brenner?" 

Ray Bradbury, Fahrenheit 451 (2008: 8)

---