Foto: Duden nettside utdrag | © Duden
Kjenner du fortsatt Duden, jeg mener det ene pålitelige arbeidet for å forbedre det tyske språket, som var tilgjengelig minst én gang i alle rimelige husholdninger?
Konrad Duden opprettet rettskrivningsordboken som er oppkalt etter ham i 1872 og påvirket dermed i betydelig grad utviklingen av en enhetlig rettskrivning i den tysktalende verden.
Siden jeg begynte min egen skoletid med en påstått svakhet i lesing og skriving, selv om jeg er overbevist om at det kun var på grunn av den språklige omskoleringsinnsatsen til unge lærere fra det nordlige tysktalende området som med brutal makt utviste Vesten. Frankisk - vårt egentlige morsmål - fra oss ga foreldrene mine meg en ordbok veldig tidlig. De hadde da større suksess da de organiserte en lesesirkel for oss barna.
Uansett ble nysgjerrigheten min vekket og jeg fortsatte å lete etter den eldste eksisterende Duden i bokhyllene, hvor jeg også ble kjent med Sütterlin-manuset.
I begynnelsen av mitt yrkesliv, som begynte i Bonn-republikken, var Duden «lov» i alle føderale myndigheter, og Duden-redaktørene insisterte også på å fremme det tyske språket med sin egen «hotline». Jeg har gode minner fra telefonsamtalene til frivillige lingvister, som forklarte selv de fineste nyansene i språket, og i mitt tilfelle stort sett korrekte kommaer.
Jeg liker også å huske de svært kontroversielle diskusjonene med min søster, som studerte tysk på den tiden, og forklarte meg at språket er i konstant endring og ikke kan sementeres; dette kunne også bevises i Duden av forskjellige utgaver.
Sannsynligvis takket være de omfattende språklige omskoleringsforsøkene ved tyske skoler og den politiske erkjennelsen av at overkvalifisering av innbyggerne ikke bare er ufordelaktig for industrien, siden 1970-tallet har det vært en økende språklig utarming i våre land, hvor dativ og genitiv ble offer for det som nå var vilkårlig.
Med rettskrivningsreformen utført av republikken Berlin i 1996 og siden den gang stadig korrigert, gled det tyske språket fullstendig inn i det uforpliktende, der politikken kun ble styrt av ideen om forenkling for å følge den språklige fattigdommen med intellektuell fattigdom, fordi «bare de dummeste kalvene velger sine egne slaktere».
Men alle som mente at man ikke lenger kunne øke disse rent politisk motiverte inngrepene i språket vårt, som for øvrig er «operativsystemet» i vårt samfunn, har sitt George Orwell ikke lest, som advarte mot Newspeak allerede i 1949.
Denne nyhetstalen har vært etterspurt og fremmet unisont av de større politiske partiene i noen år nå og er nå også gjengitt i ordboken, hvorved dette ikke bare forlater lingvistikken, men også går foran de mest flittige partiideologene.
Fra en av Konrad Duden Arbeidet som er utviklet for å styrke samfunnet vårt og få det til å bli voksent, er nå blitt et ideologisk verktøy for å skape en ny verden – det tyske språket vil helt sikkert overleve dette, men duden er blitt helt overflødig.
«Hvem er egentlig denne herr Konrad Duden? En eller annen stolprus!»
Hans Magnus Enzensberger, Like overflødig som en struma (14.10.1996)
