Hovedbilde: Albumomslagsutdrag Out of the Blue (1977)
Hvis du ikke lenger er singel, må du justere lyttevanene dine på godt og vondt; Jeg føler det samme. Opprinnelig kunne jeg spille stereoanlegget mitt når og hvor jeg ville, og noen ganger måtte jeg bare ta hensyn til de allerede tunghørte naboene. I mellomtiden var det imidlertid rundt 30 år siden. Med reinstallering av stereoanlegget mitt og mitt eget hørselstap, samt det faktum at jeg nå har tid igjen til å kunne nyte musikk litt oftere, har jeg allerede flere ganger lagt merke til at jeg kan nyte musikken min ikke bare med min bedre halvdel, men også med å måtte koordinere bedre med den ene eller den andre naboen.
Det går for tiden ganske bra med Electric Light Orchestra, kjent for de av oss som er litt eldre som ELO. ELO var et kjent rockeband på 1970- og 1980-tallet. Imidlertid la jeg bare merke til dem med albumet Discovery (1979), og etter å ha hørt på Out of the Blue (1977) vurderte jeg dem personlig som verdt å lytte til igjen og igjen.
Med Balance of Power (1986) var temaet ELO over for meg, og først i fjor innså jeg til min overraskelse at det har kommet nye ELO-album siden 2015, nemlig Alone in the Universe (2015) og From Out of Nowhere (2019) . Dessuten ble jeg veldig overrasket over at det åpenbart fortsatt er folk som liker ELOs musikk i dag - i hvert fall min bedre halvdel og naboene mine har ikke nedlagt veto til denne dagen.
Min ELO-lytterglede, i hvert fall for øyeblikket, tar hensyn til de litt eldre ELO-albumene, selv om de to førstnevnte og albumet A New World Record (1976) fortsatt er mine favoritter.
For fullstendighetens skyld vil jeg liste opp alle ELO-albumene jeg vet om:
- The Electric Light Orchestra (1971)
- The Electric Light Orchestra II (1973)
- På den tredje dagen (1973)
- Eldorado - En symfoni av Electric Light Orchestra (1974)
- Face the Music (1975)
- En ny verdensrekord (1976)
- Ut av det blå (1977)
- Oppdagelse (1979)
- Xanadu (1980)
- Tid (1981)
- Hemmelige meldinger (1983)
- Maktbalanse (1986)
- Zoom (2001)
- Alone in the Universe (2015)
- From Out of Nowhere (2019
Electric Light Orchestra ble grunnlagt i 1970 av Bev Bevan, Jeff Lynne og Roy Wood grunnlagt. Wood forlot gruppen igjen i 1972, slik at Jeff Lynne ble hovedpersonen i gruppen. 1972 kom allerede Richard Tandy med lagt til. Disse fire bandmedlemmene er trolig de mest kjente ELO-musikerne den dag i dag.
ELO ble oppløst så tidlig som i 1986, forsøkte uten hell å starte på nytt fra 2000 til 2001 og fra den andre omstarten i 2014, nå som Jeff Lynnes ELO, ble stadig mer lagt merke til av både gamle og nye lyttere.
Foreløpig er jeg nysgjerrig på om ELO-2 vil overleve COVID-19, men inntil da har jeg nok gamle ELO-album å høre på om og om igjen; i hvert fall inntil min bedre halvdel kommer med en innvending.
Ønsker du å få et raskt inntrykk av ELO selv, anbefaler jeg albumet All Over the World: the Very Best of ELO fra 2005.
«Jeg har en billett til månen.
ELO, Ticket to the Moon (1981)
Jeg drar herfra når som helst snart."
