Post foto: Brennende bygning | © Dirk Schumacher på Pixabay
Vårt Europa brenner nå allerede i kantene, og selv i «hjemlandene» til EU finner de anti-europeiske ambisjonene mer og mer oppmuntring og støttespillere. Det nåværende klimaks er Russlands angrep på Ukraina og hans regimes åpenbare trusler om atomkrig dersom den frie verden ikke etterkommer russiske krav. Dette ser ikke bare ut til å kaste våre politikere i Europa ned i en slags kvaler, men viser heller alle diktatorer, despoter og terrorister i verden at man, utstyrt med tilstrekkelig med masseødeleggelsesvåpen, stort sett kan gjøre sine ugagn upåvirket.
Etter min mening kan EUs forsoningspolitikk overfor Putin bare fungere så lenge USA er villig til å gå god for Europas eksistens og også kan opprettholde sin militære styrke.
I mellomtiden, midt i Europa, feirer demokratiets fiender sine valgsuksesser, og bekjenner seg åpent til «veiledet» demokrati og lar ingen stein stå for å avslutte den politiske alliansen i de nordatlantiske landene – for øvrig den eneste garantien for å bli i stand til å realisere vår europeiske idé. Det er utrolig hvordan venstre- og høyreekstremister kommer nærmere og nærmere; de ser ut til å ha inngått en pakt mot Europa og våre verdier.
Hva kan vi, hva må vi erklærte europeere gjøre? Vi må uansett ikke la oss skremme, vi må fortsette å holde oss til den europeiske ideen og vi må leve våre egne verdier som frihet, fred og demokrati.
Vi må også kalle urettferdighet urettferdighet og ikke prøve å få mest mulig ut av bytteavtaler for oss selv; dette gjelder fremfor alt land som Russland, Kina eller Saudi-Arabia.
Vi må endelig erkjenne at vi bare kan realisere ideen om et Europa forent i mangfold hvis vi jobber sammen og aksepterer at dette innebærer kompromisser. Vi må ikke la steinen være uvendt for å gjøre verden litt mer enhetlig og bedre ved enhver anledning; dette inkluderer verdenshandelsavtaler. Og vi må fortsette å holde fast ved løftet om velstand for alle – uten tvil den vanskeligste ideen å realisere; i god tid før "Life, Liberty and the Pursuit of Happiness" fra 1776.
Men det er nok nettopp dette løftet som inspirerer de fleste om Europa. Samtidig er det imidlertid også løftet som tar innbyggerne vekk fra Europa så snart de frykter at de kan måtte gi fra seg noe av sin egen rikdom. Dette er nok Europas egentlige dilemma og det er her våre politikere blir kalt til! De må finne universalmiddelet for dette og formidle det til sine velgere før folk faller tilbake til diktatorer med sine løfter om frelse.
