For å kunne diskutere i forumene må du være innlogget. Bruk enten IndieWeb (Nettpålogging) eller du kan spørre meg om denne bloggen (E-post) å registrere. I begge tilfeller går du deretter gjennom registreringsprosessen.

Vennligst å lage innlegg og emner.

Kjemp for det europeiske valget som den "europeiske valgkampen" til Europa-Unionen

I denne arbeidsgruppen til de 7. Hertenstein-samtalene bør det finne sted en idédugnad om hvordan bevissthet om behovet for et Europa som fungerer som ett i verden kan formidles til den tyske befolkningen, men også overalt i Europa: som en betingelse for et godt liv blant oss viktige samfunnsforhold.

Dette bør ha en tendens til å være en veldig fast, indre kunnskap og overbevisning, som for eksempel for flere og flere mennesker hele samfunnet mer energisk og bærekraftig håndtering av klimakrisen, for tiden - i hvert fall til en viss grad - selv med en militær trussel mot Europa fra den aggressive krigen fra Russland. For øyeblikket ville det selvfølgelig også bety å gå til europavalg.  

Som en politisk konstruksjon gjør Europa allerede en god del, også bedre enn det ofte fremstilles i rapporter og i folks bevissthet, men det har dette velkjente demokratiske underskuddet, som ikke bare er stygt i formelle termer, men også et uttrykk av at det er viktig for mennesker har vært mer eller mindre et hyggelig «tilleggsarrangement» i flere tiår. Det er ikke tilstrekkelig forstått hvor essensielt og livsviktig for å overleve et sterkt Europa er og blir mer og mer i den virkelige, ikke bare i den idealtypiske virkeligheten for oss alle.

Dette Europa kan imidlertid bare henrettes tilsvarende av de politiske aktørene på høyeste nivå -- ofte fortsatt kun legitimert nasjonalt -- hvis stadig flere krever dette av dem mer og mer iherdig, i en nødssituasjon også med protest på gaten: de gjør hytta på en måte varm, akkurat som med klimavern.

Mobiliseringspotensialet for dette ble vist på den tiden av "Pulse of Europe" -- anledningsrelatert, fordi det bare var "5 til 12" igjen. Men det handler ikke lenger bare om 'anledninger', som det fryktede valget av en anti-europeisk regjeringssjef et sted (den gang Wilders i Nederland), det handler heller ikke om individuelle, mer eller mindre uttalte avvik fra europeiske verdier eller standarder, det handler om én -- langt tverrpolitisk, bare konsekvent utelukke de skarpe kantene på høyre og venstre -- mobilisering: heller ikke fremme stormaktsfantasier, men heller ikke konstant avfeie dette på forhånd av ren frykt for det.

Det skal ikke være aggressivt – og det er vi heller ikke – men det bør være en maktblokk som andre verdenssentre bør prøve å ikke tukle med.

Vi står derfor overfor spørsmålet -- som De Grønne for 40 år siden, som satt og strikket i Forbundsdagen, selv om vi allerede er lenger på vei -- spørsmålet om en slik orientering av ny energi, nye budskap og slagord også kan skapes som gir oss styrke til å kampanje for det, fordi de også fremstår som lovende når det gjelder å vinne over flere og flere mennesker og overbevise dem om behovet for Europa.

Fordi: Presset fra Europa kan ikke bare komme ovenfra, dets essensielle fundament må vokse seg mye sterkere og bredere nedenfra! Hvis Europa er så viktig som vi tror, ​​så kan det ikke være på annen måte enn at det lykkes! Kanskje vi rett og slett ikke gjenkjente visse potensialer, eller noe...?! 

dr Walther Heipertz I sitt foruminnlegg tok han opp alle problemene og de uferdige leksene som holder faste europeere opptatt, ikke minst med tanke på det neste europeiske valget våren 2024. 

Han nevner en rekke gamle problemer: Klimakrisen og alt som skal til for å stoppe den fatale utviklingen før vippepunktet er nådd; farene som kommer fra anti-europeiske regjeringssjefer og også det demokratiske underskuddet som ligger i den nåværende organisasjonsstrukturen til EU og som – det virker for meg – ingen egentlig ønsker å takle. Temaet «flyktninger, asyl og migrasjon» og andre stikkord kan også nevnes. Det er å forvente, og muligens å frykte, at spørsmålet om «flyktninger, asyl og migrasjon» i den kommende europeiske valgkampen vil bli tent uten at det er kommet frem til noen løsningsforslag som samsvarer med de europeiske verdiene sitert i artikkel 2 TEU. Å avskrekke migranter kan bli et viktig kampanjeslagord. 

Imidlertid bør ett tema nå være av bordet - og det er en god ting: tankespillene om å forlate EU. Det som har skjedd i Storbritannia siden Brexit bør være en advarsel for de fleste EU-motstandere. "Selv de konservative"Telegraf' innrømmet nylig at ingenting hadde blitt oppnådd som et resultat av Brexit. Drømmen om en ny begynnelse ser ut til å være over», melder dø Heilbronn-stemme den 31.1.23 fra London (overskrift: "Våknet fra Brexit-drømmen").

En spesielt alvorlig hendelse vil imidlertid holde Europa opptatt i lang tid: Russlands ulovlige angrep på Ukraina, som startet 24.2.22. februar XNUMX og dets konsekvenser med begrepet Zeitenwende skal beskrives. Temaet Europeisk sikkerhet har blitt et av de heteste temaene i Europa. I en magasinartikkel beskriver kansler Olaf ScholzZeitenwende som «epokal tektonisk endring» som går langt utover krigen i Ukraina og om emnet Europeisk sikkerhet slukker Det sentrale spørsmålet er så Scholz: "Hvordan kan vi, som europeere og som EU, forbli uavhengige aktører i en stadig mer multipolar verden." (Utenrikssaker, januar/februar 2023: "The Global Era - Hvordan unngå en ny kald krig i en multipolar æra").

Som overbeviste europeere har vi det Europeisk prosjekt igjen og igjen som fredsprosjekt beskrevet og var stolte over at vi i mer enn 70 år i stor grad har lykkes med å bevare freden i Europa. I 2012 ble EU tildelt Nobels fredspris.  Putins krig ødela vår stolthet og glede over å motta denne prisen. Uansett hvordan Ukraina-krigen ender, vil den resulterende mistilliten forbli i lang tid. Europeere vil ikke stole på Russland så lenge Putin  har ansvaret der. Og hva kommer etter det?

I lys av den nåværende situasjonen i Europa, trakk Europa-Union Tyskland en nøktern konklusjon for "Year of Youth 2022". «Det oppstår ofte inntrykk av at politikk i hovedsak er laget for eldre mennesker og at de grunnleggende interessene til yngre mennesker og fremtidige generasjoner neglisjeres.» Pessimisme om fremtiden og sutring bør imidlertid ikke stå i fokus for det europeiske valget. En bildetekst i bladet Europa aktiv den Den europeiske union Tyskland treffer kjernen: "Nå mer enn noen gang! Europa-Union og JEF er klare til å møte utfordringene i år 2023 og gi sitt bidrag til en fremtid verdt å leve i et fredelig, fritt og demokratisk Europa" (Active Europe, nr. 5/2022 – Utgiver: Europa-Union Tyskland: "Nøkternt balanse i "Year of Youth").

En beslutning fra Forbundsdagen får meg (født 1936) til å se frem til Europavalget med håp: 10.11.22. november 18 endret Forbundsdagen den europeiske valgloven og senket minstealder for stemmerett fra 16 til 1,4 år. Det betyr at rundt 16 millioner 17- og 2024 år gamle EU-borgere kan stemme ved valget til Europa-Parlamentet i XNUMX. Dette gjelder imidlertid (ennå) ikke for deltakelse i Forbundsdagens valg. Dette krever to tredjedels flertall for å endre grunnloven, noe som tilsynelatende ikke kan oppnås i Forbundsdagen for øyeblikket (Active Europe, nr. 5/2022: «Forbundsdagen vedtar stemmerett fra fylte 16 år i europavalg; kommentar av Prof. Dr. Herman Heussner). Og det samme gjelder selvsagt for det kommende europavalg: Bare de som faktisk stemmer får si noe.

Heinrich Kümmerle reagerte på dette innlegget.
Heinrich Kümmerle

Sidevisninger: 3.440 | I dag: 38 | Teller siden 22.10.2023. oktober XNUMX
  • Tillegg: Inflasjonen er sterkere enn før euroen?

    Nei. Euroen har eksistert i 25 år. I gjennomsnitt oppnådde Eurosystemet (ECB + nasjonale sentralbanker) inflasjonsmålet betydelig bedre mellom 1999 og 2020 enn det som var tilfelle før. Fasen med nåværende inflasjon som følge av koronakrisen og forsyningsflaskehalsene og energikrisen har drevet opp prisene over hele verden i 2021 og 2022. Inflasjonen har falt kontinuerlig siden slutten av 2022 og nærmer seg 2 % igjen.
    I tillegg har den felles valutaen gitt Europa stabilitet i ulike kriser.
    Den felles valutaen støtter hjemmemarkedet og har hjulpet Tyskland med å oppnå sterke eksportresultater.

  • Jeg vil gjerne legge til protokollen fra diskusjonsgruppen «Europa nå!» at vi deltakere også diskuterte hvor «naturlig» Europa har blitt, spesielt for oss yngre. Mange av oss vet ikke noe annet. Reis uten grenser, betal i euro, ingen tollgebyrer når du handler på nett, vi vet knapt noen annen måte. Det er viktig å demonstrere disse frihetene for å vekke interesse i Europa.
    Likeledes var flertallet i gruppen enige om at vi ikke er redde, men heller føler bekymring og usikkerhet når vi observerer den aktuelle utviklingen.

    • Som vi var i stand til å fastslå, er ikke halveringstiden til slike runder tilstrekkelig til å fylle et forum selv eksternt. Der uforpliktende har blitt et prinsipp, må man virkelig tenke på helt nye kommunikasjonskanaler.