Tanker om stortingsvalget

0
(0)

Innleggsbilde: Pixabay

Det har nok aldri vært så vanskelig som denne gangen før. Selv om noen partier i siste liten forsøker å forklare deres relevans for innbyggerne, har ingen partier, verken i opposisjonen eller til og med i regjeringen, oppnådd noen meritter i den siste valgperioden.

Det er derfor ikke lenger mulig å fatte vedtak på grunnlag av resultatkriterier, og derfor gjenstår kun partenes løfter om fremtidig regjeringsarbeid, hvorved det, bortsett fra disse løftene, knapt er noe gjenkjennelig konsept fra partiene som kan tatt på alvor eller til og med tålelig og implementert.

Og vi vet av erfaring at ingen partier noen gang har til hensikt å gjennomføre sine løfter, for dersom disse ikke innløses under de nødvendige koalisjonsforhandlingene, vil de bli avslørt som hule uttalelser i regjeringshverdagen senest og "på grunn av virkeligheten", som ubrukelige igjen i skuffen slik at de kan gjenbrukes til kommende valgkamp.

Så det siste håpet forblir alene med kandidatene på stedet, som du forhåpentligvis vet og også kan vurdere rimeligvis.

Og der ser det i det minste ut "i min valgkrets’ (267) ganske mager:

Der har vi Alexander Trom, en advokat som har vært medlem av delstatsparlamentet i årevis og etter å ikke ha blitt valgt der, har vært medlem av Forbundsdagen siden forrige valg (2017). Dens beliggenhetsfordel er at CDU har vunnet det direkte mandatet i valgkretsen uten avbrudd siden 1976.

Da har vi Josip Juratovic, en fagforeningsmann som har vært medlem av den tyske forbundsdagen siden 2005, men som stadig mister støtten fra sitt eget parti (SPD). Så det gjenstår å se om "momentum" av Olaf Scholz nok til at han kan komme inn i Forbundsdagen igjen.

Også Michael George Link, en oversetter, har vært i den tyske forbundsdagen for FDP siden 2005, med "en pause". Som tidligere statsråd i det føderale utenrikskontoret fikk han allerede regjeringserfaring der og brukte fritiden som parlamentsmedlem til å få internasjonal erfaring med Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa. Man kan anta at han vil flytte inn i Forbundsdagen denne gangen.

Men det blir virkelig skummelt med kandidatene fra to partier som hver okkuperer motsatte ender av partispekteret; én kandidat har vært i den tyske forbundsdagen siden 2017, og man kan bare håpe at dette var en engangsbegivenhet.

Det hele toppes av et regjeringsparti på statlig nivå, som trolig skyldes «klar mangel på fagarbeidere» og sender en student inn i løpet, som signaliserer at fra partiets side ingen kvalifikasjoner i det hele tatt eller i det minste Det kreves litt erfaring for å fungere som folkets representant for at vi skal ta viktige beslutninger.

Så vi innbyggere, hvis du ser nøye etter, har neppe et riktig valg. Men jeg vet i hvert fall hvem jeg skal stemme på som direktekandidat.

Og kanskje vil en av de tre virkelig seriøse kandidatene lykkes med å overtale meg til å stemme på sitt eget parti de siste meterne av valgkampen. Gitt den nåværende tilstanden til disse partene, en ekte herkulisk oppgave.

Derfor kommer jeg ikke til å poststemme denne gangen, for å gi partiene og kandidatene lengst mulig en sjanse til å score og overbevise – tross alt står vårt lands skjebne på spill.


"Uansett etiketten på partene, eller krigsropene som kommer fra demagogene som leder dem, er det praktiske valget mellom plutokratiet på den ene siden og en rabbling av absurde impossibilister på den andre."

Henry Louis Mencken, Merknader om demokrati (2013 [1926]: 153)

Hvor nyttig var dette innlegget?

Klikk på stjernene for å rangere innlegget!

Gjennomsnittlig vurdering 0 / 5. Antall anmeldelser: 0

Ingen anmeldelser ennå.

Jeg beklager at innlegget ikke var nyttig for deg!

La meg forbedre dette innlegget!

Hvordan kan jeg forbedre dette innlegget?

Sidevisninger: 6 | I dag: 1 | Teller siden 22.10.2023. oktober XNUMX

Dele: