lokale råd

5
(1)

Featurefoto: Taler i en komité | © Shutterstock

Kommunestyrene, som for øvrig utviklet seg fra middelalderens bystyrer, kan regnes som de laveste politiske organene fordi de er lokalisert på kommunenivå. I motsetning til tidligere bystyrer er dagens kommunestyrer valgt av hele befolkningen og ikke bare av byelitene og kan derfor også betraktes som folkets representanter direkte på stedet. Et mer moderne begrep, fordi det er mer forståelig for flertallet av befolkningen, ville være lokalt eller byparlament.

Som i alle andre storting er det kun noen få krav for å stille til valg i et kommunestyre. Du må ha nådd minstealder og du må ha hatt din primære bopel og hovedfokus i kommunen i en viss periode; i Tyskland er dette tre måneder. Får du likevel plass på listen til et parti eller en velgergruppe, så er det bare velgeren som avgjør om du blir valgt inn i kommunestyret — selvfølgelig har også tellesystemet som brukes ved valgene en ikke ubetydelig innflytelse; I denne forbindelse ble beregningsmetoden for fordeling av seter i kommunale organer i Baden-Württemberg tilpasset av d'Hondt til maksimaltallsmetoden Sainte-Laguë/Schepers. 

Men når du først er i rådet, kan du gjøre hva du vil. Men hvis du vil beholde plassen på lista til kommende valg, så er du underlagt fraksjonspress og må stemme slik ditt eget parti ønsker det. Unntaket her er de frie velgerne, som utgjør forskjellen her.

Det er én ting du absolutt ikke bør gjøre, nemlig å endre bosted og hovedfokus i livet i løpet av funksjonsperioden, for dette eliminerer også det eneste kravet til vervet som kommunestyre. Og så er det faktisk vanlig at valgperioden man ble valgt for, slutter. Det hender noen ganger at enkelte kommunestyremedlemmer, til tross for høy alder, stiller til gjenvalg bare for å finne ut at de ikke kan holde løftet til velgerne. Så overtar en etterfølger dette mandatet.

I sjeldne tilfeller hender det at et kommunestyre må gi fra seg mandatet på grunn av dødsfall, alvorlig sykdom eller yrkes- eller familieskifte.

Og så må innbyggeren leve med det han har valgt. Og det er som regel slik at han alltid velger de samme rådmennene – uansett hva de gjør eller ikke gjør – så lenge de får plass på lista fra partiene.

Og slik har det blitt vanlig praksis at våre kommunestyrer kan gjøre hva de vil. Og siden det ikke stilles kvalitative krav – bortsett fra å være valgt – til dette vervet, skjer det vanligvis ikke så mye produktivt lenger, noe som definitivt betyr tiårene med venting på enkelte prosjekter, som f.eks. B. Saarlandstraße eller renslighet, ro og orden i byen.

Det kan imidlertid alltid bli mye verre, som vi for tiden er vitne til i eksemplet med en by i nabolaget vårt. Kommunene der kaster ikke bare skattepengene ut av vinduet med fulle hender, men kaster dem allerede ut vinduet med vaskebaljer og tør til og med kreve ytterligere midler fra staten. I denne bittelille byen har velgerens demokratiske korrektiv for lengst feilet, og derfor er det å håpe at landet vårt snart trekker i nødbremsen, for distriktets korrektiv fungerte åpenbart heller ikke.

Så vi velgere burde faktisk erkjenne at det først og fremst er opp til oss, nemlig ved å se veldig nøye på hvem vi stemmer på. Bare det å velge urbane "kjendiser" uten å vurdere om de i det minste kan lese, skrive og gjøre grunnleggende matematikk, setter våre lokalsamfunn i svært vanskelig farvann. Og hvis partiene da blir enige om en ordfører som ikke har noe å vise til utenom en partibok, så blir det mer enn livsfarlig for miljøene som helhet. For den «profesjonelle» ordføreren leder ikke bare det «æres» kommunestyret, men også kommuneadministrasjonen — tross alt har vi her i Heilbronn godt over 3 ansatte.

Men vi kan regulere alt dette igjen, nemlig ved å stemme deretter og ta hensyn til hvilke kandidater partiene og velgergruppene går med ved neste valg. La meg gi deg et hint: De velger heller ikke legen sin basert på fargen på håret eller hvor ofte de ser dem i favorittkostskaftet. Og absolutt ikke fordi den står øverst på en liste satt opp av partier.

Det det derimot er veldig vanskelig for oss innbyggere å endre er en systemsvikt, og som Heilbronner må jeg bli mer enn overrasket!

Som karriereoffiser var jeg knapt i stand til å utøve min passive stemmerett, om i det hele tatt, siden våre relevante lover og regler (f.eks. hovedbolig i minst tre måneder) ikke lenger er egnet for livssituasjonen til flere og flere mennesker . Og derfor var det ikke mulig for meg å stille til kommunestyret i 2014, fordi jeg først kunne flytte hovedboligen min tilbake til Heilbronn i slutten av 2014.

Og så jeg ble mer enn overrasket i 2019 da minst ett Heilbronn-parti nominerte minst én kandidat som hadde flyttet sin hovedbolig og livssentrum til en annen by for lenge siden – i det minste hadde hun informert meg om dette skriftlig da hun forlot foreningen. Begrunnelsen til partiet bak er forståelig for meg, de ønsker å gi denne kandidaten plassen på lista slik at hun allerede er kjent ved senere valg når hun da bor i Heilbronn igjen - hvis hun da bor i Heilbronn igjen! Men det hele er ulovlig og illegitimt! I tillegg burde alle mennesker i Heilbronn - inkludert meg i de siste tiårene - ha fått denne muligheten. Jeg anklager i hvert fall dette partiet for å ha en merkelig forståelse av demokrati.

Du kan tenke deg at jeg ble noe sjokkert da valgkommisjonen godkjente alle partilister som helt greie — fordi de matcher kandidatene og deres bosted, eller det er i det minste jobben deres. Og det hjalp ikke at de grådige kampanjene fortalte meg at Heilbronn alltid hadde gjort det på den måten. Fra min egen erfaring kan jeg nå legge til, også bare for de "bedre" menneskene fra Heilbronn - og jeg hører tydeligvis ikke til dem.

Etter valget i 2019 fikk jeg veldig raskt beskjed om at akkurat denne kandidaten ikke var valgt og at alt var bra igjen.

Men det som ikke kan være riktig er om kommunestyrene som ble valgt i 2019 klart avgjør sitt livsfokus utenfor Heilbronn. Personlig fant jeg det litt på grensen når parlamentsmedlemmer som har bodd i Berlin i årevis fortsetter å beholde kommunestyremandatet sitt – noe som for øvrig forklarer deres beslutninger i Berlin mot Heilbronner-interesser, som en fungerende frankisk jernbane og utvidelse av sluser.

Denne grensen bør imidlertid klart overskrides når en kommunalråd i Heilbronn studerer i Sør-Amerika i et godt år eller passer på et selskap i USA, med sin egen familie som fortsatt bor der! Og dette er bare de få tilfellene som kommer til mine ører som innbygger i Heilbronn. Det ville vært veldig interessant om de ansvarlige partiene eller velgergruppene offisielt ble spurt om deres kommunestyrer i det hele tatt har mulighet til å ivareta våre Heilbronn-interesser!

Og derfor tok jeg kanskje til og med feil da jeg anklaget enkelte kommunestyremedlemmer for personlig svikt, for hvis de ikke vet hva som skjer i Heilbronn i det hele tatt, så kan de knapt stå opp for våre interesser. Men da må man skylde på partiene og valggruppene som er ansvarlige for det! Og vi må alle spørre oss selv hva slags demokratiforståelse det er i disse partiene – bare det å ta vare på partimedlemmer slik at de får et så komfortabelt liv som mulig er litt for lite.


"Hva er det vi alle søker etter i et valg? For å svare på dets virkelige formål, må du først ha midler til å kjenne til egnetheten til mannen din; og da må du beholde et visst grep om ham ved personlig forpliktelse eller avhengighet.»

Edmund Burke, Reflections on the Revolution in France (2017 [1790])

Hvor nyttig var dette innlegget?

Klikk på stjernene for å rangere innlegget!

Gjennomsnittlig vurdering 5 / 5. Antall anmeldelser: 1

Ingen anmeldelser ennå.

Jeg beklager at innlegget ikke var nyttig for deg!

La meg forbedre dette innlegget!

Hvordan kan jeg forbedre dette innlegget?

Sidevisninger: 6 | I dag: 1 | Teller siden 22.10.2023. oktober XNUMX

Dele:

  • Tross alt kan forståelsen av sinecure se tilbake på en lang tradisjon. Det er utrolig med hvilken energi – som kunne brukes mer seriøst og målrettet – den moderniseres og begrunnes ytterligere igjen og igjen.