behov for diskusjon

5
(1)

Featurefoto: Sternschanze Hamburg 2017 | © Shutterstock

Med angrepene på jernbaneinfrastrukturen nord i Forbundsrepublikken har man trolig oppnådd en ny kvalitet, siden attentatene åpenbart ikke lenger kommer fra kretsen av de vanlige morderne i den antidemokratiske leiren, men denne gangen terrorister som aksjonerte litt dyktigere opptrådt. Dette antyder en ekstern offentlig klient. Hvis du tar i betraktning utviklingen de siste årene, kan dette angrepet regnes blant angrepene som den russiske føderasjonen allerede har utført på Europa og den frie verden.

Det virkelig kritiske med dette er at våre fullstendig foreldede nasjonalstater ikke er i stand til å reagere tilstrekkelig på slike farer. Jeg vil derfor komme tilbake til det faktum, som allerede er nevnt flere ganger, at dagens samfunn i en verden som vokser stadig raskere sammen trenger en felles idé; Jeg hadde allerede American Dream eller Europeisk idé adressert, noe som kan gi våre samfunn det settet som da også holder dem sammen.

I motsetning til mange medborgere er jeg av den oppfatning at våre nasjonalstater kun har et eksistensgrunnlag dersom de kan garantere «velferdsstatsfunksjonen» for alle sine innbyggere, fordi dette er det eneste settet slike stater fortsatt har i dag. Gruppene mennesker som lever i en stat er allerede for mangfoldige og individuelle, med språk, religion eller kultur som knapt har en forpliktende funksjon. Michael Wolffsohn tok opp det hele allerede i 2015 i sin bok «Zum Weltfrieden. Et politisk utkast", som foreslår et nytt føderalismeutkast av de forskjellige kommunikasjonsrommene som en løsning.

Min tilnærming til en løsning er fortsatt den europeiske ideen, som imidlertid fortsatt blir sett på som utopisk av mange medborgere eller til og med avvist på grunn av overbevisning. Med dette faller vi tilbake på den foreldede nasjonalstatsmodellen, som, som allerede nevnt, bare kan fungere halvveis så lenge den gir sosial trygghet for sine innbyggere – og det gjelder både for de etablerte og for nykommerne. I alt annet er innbyggerne uenige, selv om de er veldig stolte av sin egen opprinnelse, enten de stammer fra tyskerne eller kommer fra et annet hjørne av verden. Kanskje alle er enige om at de kan saksøke "sin" stat for alt uten å være forpliktet til å yte sine egne "tjenester".

Og så vil vi nok snart oppleve lakmusprøven for våre nasjonalstater i Europa igjen, nemlig når vi går mer og mer mot en ny verdenskrig, som da også vil innebære ideologier, religioner og andre forskjeller (på kort sikt) eller bare ressurser og fortsatt beboelige områder (langsiktig) vil bli forvaltet.

Og derfor må vi nå spørre oss selv hvilken side våre medborgere vil stå på, hvor enn de kommer fra eller hvilken religion eller verdenssyn de måtte tilskrive seg. Fordi dette er av eksistensiell betydning senest så snart strømnettet svikter, transporterer gass- og vannrørene mindre enn vanlig og matdistribusjonen blir vanskeligere.

Det er vanskelig å forestille seg at våre innbyggere da alle vil samles bak det føderale flagget og i fellesskap møte problemene og krisene som oppstår - flertallet av østtyske borgere er allerede borte i dag og antidemokratene i hele republikken trikser allerede med molotovcocktailer .

I noen av våre naboland er antidemokratene allerede i gang eller trekker, som f.eks. For eksempel streifet titusener nylig rundt i Frankrikes gater som den nye APO. Og alt dette før de første virkelige vanskelighetene påvirker oss alle!

Skulle det faktisk komme til det punktet at de første tyskerne må fryse denne vinteren ufrivillig og uten egen skyld, så vil vi absolutt beklage at vi demoniserte amerikanerne med deres amerikanske drøm, knuste det transatlantiske samarbeidet og i tillegg alle europeere som fremmet den europeiske ideen ble i beste fall henvist til hjørnet av håpløse drømmere.

"Det er uansett ikke lurt å forsvare det du må gi opp."

Niccolò Machiavelli, Firenzes historie (1525)

Hvor nyttig var dette innlegget?

Klikk på stjernene for å rangere innlegget!

Gjennomsnittlig vurdering 5 / 5. Antall anmeldelser: 1

Ingen anmeldelser ennå.

Jeg beklager at innlegget ikke var nyttig for deg!

La meg forbedre dette innlegget!

Hvordan kan jeg forbedre dette innlegget?

Sidevisninger: 7 | I dag: 1 | Teller siden 22.10.2023. oktober XNUMX

Dele:

  • @Wolfram Herzog Hvis du ser det hele på en så rystende måte, så er etter min mening faktisk innkalling til lokale folkekongresser med på å sende et veldig tydelig signal til de andre innbyggerne, partiene, rett og slett gjennom massen av mennesker som ønsker å aktivt endre noe og sende regjeringene. Men da må man gå til valgurnene – noe jeg allerede har anbefalt flere ganger – og sende et tydelig signal ved å sende inn en ugyldig stemmeseddel.

    Jeg er fast overbevist om at én enkelt vellykket handling alene vil føre til store endringer.

    Men når man innser at kun et bitte lite mindretall kommer til kongressene og stemmesedlene forblir fylt ut, må man spørre seg selv om det store flertallet faktisk er ganske fornøyd med å leve med denne galskapen?

    Og så har du muligheten til å «marsje gjennom domstolene» og overbevise innbyggerne, en etter en.

    Demokrati er absolutt den vanskeligste styreformen; men det gjør en ganske god jobb med å sikre at de aller fleste får akkurat det de fortjener - men noen ganger ikke det de faktisk ønsket.

  • Alt presenteres litt rett og slett «svart og hvitt» – spesielt når det kommer til synet på de nye forbundsstatene. Når snakket du sist med borgere fra Øst-Tyskland?
    Ser jeg på trafikklyspolitikken, som dessverre er helt fri for fakta og kun handler om makt og ideologi, men innbyggeren i beste fall bare fremstår som en statist som må adlyde, så handler det bare om protest.
    Det virker for meg som om de mektige bare trenger en psykologisk effektiv begrunnelse for sin makt, enten de holder rare folkeavstemninger som Putin eller organiserer EU-valg som EU, for så å utnevne en helt annen sjef som flyktet fra skandaler til Brussel og hans Deletes meldinger om Pfizer-sjefen, men på latterlig vis foreleser enkelte EU-stater om rettssikkerhet.

    • Å si ifra har aldri vært min greie. Og akkurat forrige helg hadde jeg muligheten til det. Dessverre, etter mer enn 30 år, råder fortsatt den enkle klagesangen der — etter min mening ble de nye innbyggerne ikke bare lovet alt for mye med omslaget, men gjorde det også alt for enkelt for dem. Vi alle forresten også.

      Når det gjelder politikk - etter min mening de siste tiårene - ser ting faktisk ikke bra ut. Det er imidlertid fortsatt mye bedre her enn i de landene hvor demokratiet allerede er helt dødt ut.

      Det er derfor vi må ta opp disse problemene igjen og igjen for å overtale våre medborgere til å få til endringer, enten som representanter for folket eller som velgere.

      Bare å gå rundt eller til og med angripe svakere er absolutt ikke løsningen.

        • Hvis målet er at man ønsker å endre noe demokratisk, så kunne man motivert våre representanter ved større selvorganiserte arrangementer til å komme i samtale med lokale innbyggere – jeg går bestemt ut fra at nesten alle vil ta imot dette tilbudet.

          ME, de gamle «folkekongressene» har også sin sjarm, hvorved folkerepresentantene får delta.

          Hos oss fortsetter den tradisjonelle måten å være via partiene og valggruppene — i motsetning til de to første alternativene er dette imidlertid skikkelig hardt arbeid, selv om de fleste i dag fortviler og trekker seg fra diskusjonen igjen.

          Jeg har selv prøvd alternativ 1 (Hertenstein-samtaler) i lang tid, og etter tiår med avholdenhet har jeg igjen tatt alternativ 3 (frie velgere).

          For alternativ 2 mistenker jeg at det er for få deltakere, i det minste på rommet vårt, til å i det hele tatt kunne begynne å lykkes.

          • Vel, disse forslagene er «marsjen gjennom institusjonene» – men etter min mening uegnet i tilfellet «akutt politisk galskap». til z. For eksempel, hvis "frie velgere" blir politisk effektive, har samfunnet vårt allerede "krysset elven Wupper".