Høst 1996

Post foto: Riksdagsbygningen | © Christian Ader, Getty Images

Hvem husker fortsatt høsten 1996, da Forbundsdagen bestemte seg for å redusere sin lovfestede størrelse fra 656 til 598 parlamentsmedlemmer? Allerede da var jeg overbevist om at Forbundsdagen, selv med 598 medlemmer, fortsatt var overbemannet, spesielt siden medlemslandene i EU ble mer og mer sammenvevd med hverandre og Europaparlamentet følgelig utvidet sine fullmakter, med oppgaver og ansvar blir overført til Europaparlamentet og ytterligere styrking av føderalismen, kan kompetanser også tilbakeføres til føderale statene. Måltallet kan være 150 parlamentsmedlemmer, fordelt på rundt 80 valgkretser, og dermed sikre at Forbundsdagen ikke bare kan arbeide effektivt, men også effektivt.

En "negativ stemmevekt" opprettet i mellomtiden av Forbundsdagen fikk den føderale konstitusjonelle domstolen i 2008 til å erklære den føderale valgloven som trenger revisjon og å tvinge Forbundsdagen til å reformere den, som til slutt trådte i kraft våren 2013, men pga. til en unnlatelse av å finne sted etter vedtaket fra 1996 obligatorisk valgkretsreform, som ytterligere økte antallet parlamentsmedlemmer.

Den 19. Forbundsdagen består nå av 709 varamedlemmer, 111 av dem på grunn av overheng og kompensasjonsmandater, og er derfor nesten like stor som Europaparlamentet, som med totalt 751 varamedlemmer er ansvarlig for over 500 millioner unionsborgere.

Selv en reduksjon av valgkretsene til totalt 150, men med to direkte mandater hver, som ble tatt opp til diskusjon, ble avvist av de berørte medlemmene av den 18. Forbundsdagen. Det ville være bra for vår nåværende store koalisjon å sikre så snart som mulig at den 20. Forbundsdagen minst nok en gang holder seg til sin lovbestemte standardstørrelse på 598 varamedlemmer.

Min konklusjon: du trenger ikke å dømme dine varamedlemmer etter deres ord, men etter deres gjerninger!