Legg ut bilde: Trump-tilhengere kort tid før de stormet den amerikanske hovedstaden | © Tyler Merbler på flickr
I dette blogginnlegget tar jeg for meg truslene mot demokratiet på begge sider av Atlanteren. I USA ble denne faren tydelig under presidentperioden i Donald Trump klart synlig. Det ubeskrivelige høydepunktet ble nådd med stormingen av kongressen 6. januar 2021. Nåværende tilstand vil først bli kjent etter valget i 2022 og 2024.
En titt på Europa: I noen EU-medlemsstater – spesielt i Polen og Ungarn – er en gradvis prosess med erosjon av demokratiet i gang, slik de to statsviterne beskriver Steven Levitsky og Daniel Ziblatt beskrevet i deres bok How Democracies Die. Også her vil valget i Polen i 2022 og i Ungarn i 2023 vise tingenes tilstand nå.
Demokrati i fare – på begge sider av Atlanteren
Demokrati er en skjør struktur som består av skrevne normer og uskrevne prinsipper og holdninger i politikk, stat og samfunn. De grunnleggende prinsippene inkluderer rettferdige og frie valg, maktfordeling -- amerikanerne snakker om kontroller og balanser -- et uavhengig rettsvesen og informerte og interesserte borgere -- for bare å nevne noen få nøkkelord.
Utviklingen i Tyskland rundt 1933 viste hvor raskt en demokratisk stat kan "håndteres" da Weimarrepublikken ble rasert i løpet av kort tid gjennom samspillet mellom juridiske midler og rå makt. Det er bemerkelsesverdig hva venner fra USA forteller meg og sammenligner den nåværende utviklingen der med det som skjedde rundt 1933 i Tyskland.
Men det er ikke bare i USA at en kamp for demokrati, frie valg og mot autokratiske tendenser har blusset opp. Det finnes også flittige imitatorer i Europa Donald Trumps for hvem et uavhengig rettsvesen, rettssikkerhet, pressefrihet og beskyttelse av minoriteters rettigheter blir sett på som unødvendig. Den ungarske statsministeren Viktor Orban la til begrepet "illiberalt demokrati" til vokabularet hans. Polen og Ungarn ønsker ikke å godta avgjørelser fra EU-domstolen (ECJ). Men hvis EUs medlemsland nekter å godta bøter ilagt av EU-domstolen, handler det ikke om pengene, men om det juridiske grunnlaget for EU. Et land der flertallet i parlamentet vedtar en lov som øser ideologi inn i normer og påberoper seg «demokrati», er langt fra å være et mønsterdemokrati.
amerikanske statsvitere Steven Levitsky og Daniel Ziblatt skriv i boken hennes "Hvordan demokratier dør"
"Mange av disse regjeringsgrepene for å erodere demokratiet er "lovlige" i den forstand at de er sanksjonert av lovgiver og godkjent av domstolene. Du kan til og med bruke det som en innsats styrking av demokrati presenteres, som har som mål for eksempel å effektivisere rettsvesenet, bekjempe korrupsjon eller gjøre valgprosessen mer transparent.
...
Uthulingen av demokratiet skjer så umerkelig at mange er uvitende.»
Steven Levitsky / Daniel Ziblatt, "Hvordan demokratier dør", Deutsche Verlagsanstalt München, 2018
New York Times rapporterer at til dags dato har 19 amerikanske stater vedtatt 33 lover som er laget for å gjøre stemmegivningen vanskeligere og mer komplisert. Initiativtakerne til disse lovene er opptatt av å holde afroamerikanske, latinamerikanske og ikke-hvite velgere utenfor meningsmålingene og dermed sikre flertall for republikanerne, som identifiserer seg som et parti av konservative hvite, "tradisjonene", de " "gode gamle dager" av "American Dream" og frihet og demokrati. Den afroamerikanske journalisten Charles Blow skriver i New York Times om begynnelsen av "undertrykkelsens æra" - hvis ikke kongressen griper inn (nytimes.com, 17.10.21: "Last Chance to Save American Democracy").
Utvikling som gir grunn til bekymring
På begge sider av Atlanterhavet -- i Europa og i USA -- er det utvikling som gir grunn til bekymring om demokratiets overlevelse. I USA, kampen for den frie og demokratiske grunnloven av staten i presidentskapet av Donald Trump nådd et klimaks. Men selv etter at Trump ble stemt ut, var det ikke helt klart. Trump har fortsatt det republikanske partiet – «hans» parti – fast i sitt grep. Disse stridighetene handler ikke minst om spørsmålet om «vold i politikken» i USA. New York Times publiserte nylig en detaljert rapport om dette problemet.
En bølge av trusler om vold har skylt over skolestyremedlemmer og helsepersonell; hundrevis har trukket seg fra stillingene sine. Selv i kongressen i Washington forventes antallet tilfeller av trusler om vold å dobles i år.
Slike observasjoner er heller ikke uvanlige på denne siden av Atlanterhavet. De siste årene har det imidlertid vært en helt spesifikk utvikling i USA: Under Trump-tiden kom aksepten av vold og de høyeste stemmene om det fra de høyeste myndighetene, fra midten av et spesifikt parti og fra innflytelsesrike deler av samfunnet. "Fra den tidlige begynnelsen av kampanjen til slutten av presidentperioden var muligheten for bruk av makt en del av hans politiske image. Han oppfordret de som deltok på stevnene hans til å "banke til helvete" på demonstranter; han berømmet en parlamentsmedlem som fysisk angrep en reporter og i et nylig intervju (6. januar 2021) forsvarte opprørerne som «henger Mike Pence(nytimes.com, 12.11.21/XNUMX/XNUMX: "Menace Enters the Republican Mainstream").
Økende trusler om vold mot politikere og økende vold i samfunnet kan også observeres i europeiske land. Andre utviklingstrekk gir imidlertid grunn til bekymring for det demokratiske systemet i Europa. En rekke EU-medlemsstater undergraver systematisk hjørnesteinene i demokratiet, for eksempel et uavhengig rettsvesen. EU-kommisjonen, som vokter av de europeiske traktatene, søkte nylig EU-domstolen om å pålegge Ungarn en tvangsmulkt fordi landet så langt ikke har reagert tilstrekkelig på en domstolsdom fra desember 2020. EF-domstolen fant at Ungarns restriktive asylsystem bryter EU-lovgivningen (Heilbronner Voice, 13.11.21. november XNUMX: «Tvangsbetaling mot Ungarn»). Skulle EU-domstolen innføre økonomiske sanksjoner, er det å frykte at Ungarn – i likhet med Polen nylig – vil nekte å betale.
Med andre ord: EU-domstolen som det høyeste rettslige organet i EU er ikke anerkjent. Domstolens oppgave og funksjon er nedfelt i Lisboa-traktaten. Forhandlinger på politisk nivå om hvorvidt og hvordan en dom fra EF-domstolen kan eller ikke kan gjennomføres – for eksempel i Det europeiske råd for stats- og regjeringssjefer – er utenkelige. Før eller siden må det bli et oppgjør, ellers står demokratiet i EU på spill.
Frie og rettferdige valg – et sentralt element i demokratiet
Vi opplevde frie og rettferdige valg i Tyskland 26.9.21, og det vil trolig bli et maktskifte. Ingen snakket om svindel eller forfalskning, som f.eks Donald Trump og hans parti i USA. Valgresultatet anerkjennes også av valgtapene. Ingen måtte gå ut i gatene for å protestere mot valgresultatet, som for eksempel i Hviterussland, hvor regimet av Alexander Lukasjenko fikk opposisjonsdemonstrasjonene brutalt klubbet ned. I EUs medlemsland Ungarn og Polen vil det være valg i henholdsvis 2022 og 2023. Det blir interessant og nødvendig å se hvordan dagens regjeringspartier håndterer opposisjonen før og etter valget. I begge land er det håp om at dagens regjeringer vil bli stemt ut og at begge land vil gå tilbake til den europeiske kursen. Det er på tide at det mangeårige spørsmålet om rettsstaten kan fjernes fra listen over EUs interne problemer.
