Kalender uke 5

4.5
(12)

Post bilde: veggkalender | © Pixabay

Hva mer var det?

Jeg kunne bruke den forelesningsfrie perioden til å slappe av litt i saltvannsbassenget. Jeg mangler for øyeblikket den nødvendige drivkraften til å kjøre runder. Men jeg blir alltid glad når jeg ser gamle venner og bekjente der, selv om det bare er en rask vink. Neste uke, og sikkert en uke til også, skal jeg gjennom eksamen og ønske at jeg kunne vært i idrettsbassenget.

Kommende årsregnskap er også rett rundt hjørnet. Og så er jeg litt nysgjerrig på å se hva konsekvensene blir. For å gjøre vondt verre, spytter noen til og med i suppen min. Men siden det ikke er min egen suppe, ser jeg på den med forundring og tenker på oss mennesker. Vi mennesker ville vært spart for mange kriger hvis de som forårsaker dem ville tenke gjennom dem til slutten. Men så ser jeg inn i den tyske forbundsdagen og alt mitt håp er ute igjen! Hvis våre egne representanter ikke lenger kjenner normal menneskelig sosial atferd, hvordan skal vi tyskere få kontroll over vårt eget land?

Og nei, det er verken kapitalismen eller jødene eller amerikanerne som har skylden for elendigheten. Til tross for billioner av euro investert i politiske partier, kirker og sosiale saker, har vi som mennesker fullstendig mistet kontakten med virkeligheten. Og mine nylige erfaringer med vår egen ungdomsorganisasjon (JEF) gjør at jeg frykter at ting skal bli mye verre før vi som mennesker sakte kommer til fornuft en etter en. Og kanskje er det til og med en naturlov at vi mennesker regelmessig trenger ekte og «totale» kriger for å overleve og eksistere som en menneskehet.

Når vi ser på Ukraina, kan vi se hvordan et land som er underutviklet etter våre standarder fortsetter å overleve med massiv ekstern støtte, mens samfunnet sakte men sikkert går i oppløsning. Allerede i 1945 var det like sikkert som amen i kirken at intet europeisk land ville være i stand til å forsvare seg mot ytre trusler alene – alle europeiske land hadde irreversibelt ødelagt sitt eget menneskelige potensial etter to verdenskriger. Allerede i 1982 var det klart for alle – også kunstnerne blant oss – at alle oppfordringer ville være forgjeves, fordi de nye mennene hadde ligget på de militære kirkegårdene i Europa i svært lang tid. Og så også søk Ina Deter sikkert fortsatt forgjeves i dag!

De «nye mennene og kvinnene» forlater Ukraina alene i sine hundretusener så snart de faktisk trengs der og føler seg trygge og velstående igjen, som heltene i sin generasjon. Aldri før i historien har et samfunn blitt bygget eller sikret av høylytte; Loudmouths ødelegger dem jevnlig og foretrekker å henge rundt på valgplakater.

Nå for tiden må du regne deg som heldig hvis du fortsatt kan finne en håndverker som kan hamre en spiker rett i en vegg. Så jeg er glad (Seneca ville være sterkt uenig med meg i dette), fordi jeg fortsatt kan stole på veldig gode håndverkere.

Skal vi redde vårt Europa og dermed også landet vårt, så trenger vi flere håndverkere i ordets beste forstand. Og vi må sørge for at Ukraina kan og vil holde ut til den russiske føderasjonen har lidd langt mer enn en million døde soldater. Først da vil vi få fred ved Europas østlige grense og endelig begynne å bygge et levedyktig og bærekraftig Europa – vi har alle bare slumret med de siste 80 årene, sannsynligvis fordi lidelsespresset ikke var stort nok takket være USAs hjelp.

Og hvem vet, kanskje da Ina Deter endelig deres nye menn og vi synger alle «It's Raining Men» sammen med Weather Girls.

Inntil da vil imidlertid alle fortsette å lete etter mannlige dansepartnere, selv på danseskoler, og våre væpnede styrker vil være mer sannsynlig å drepe seg selv med stridsvogner enn med soldater.

Når vil våre representanter endelig innse at selv kriger som tok slutt for lenge siden fortsatt har negative effekter århundrer senere. Tilbake til naturloven, vi mennesker skal sakte men sikkert kunne endre «naturlovene» til vår fordel!

Det er derfor en ting er påtrengende: «Landet trenger nye representanter!» Vi kan ha gått tom for menn, men vi kunne virkelig utnyttet kvinner fullt ut. Imidlertid er det mer sannsynlig at de velger en Donald Trump, en Friedrich Merz eller Olaf Scholz. Og nok en gang biter katten sin egen hale! - hva jeg gjorde med en Annalena Bärbock kan til og med forstå.

Kort uke

Føles som årets korteste uke så langt, jeg burde sjekke følelsene mine (Loriot). Uansett, denne uken brakte noen fantastiske ting frem i lyset og sakte kommer de forskjellige trådene sammen igjen. Vi tyskere var og er rett og slett en sunn blanding som aldri slutter å overraske. Og siden rundt 40 % av amerikanerne kan se tilbake på tyske aner, er de siste hendelsene i USA sannsynligvis ingen overraskelse. Det blir først farlig når vi begynner å ønske å bli renrasede schæferhunder igjen.

Og siden jeg nok en gang @worldstats.bsky.social følger med blir jeg mer bevisst på mange ting, f.eks. B. at hele den nåværende elendigheten kan relateres til toalettpapirforbruk. I det minste statistisk sett er vi tyskere ikke lenger blant de 15 beste landene i verden når det kommer til utdanning og andre viktige ting — for ikke å snakke om fotball. Men vi har sikret oss en veldig god tredjeplass, like bak USA, i toalettpapirforbruk - jeg frykter ikke fordi rekruttene våre renser våpen som gale. Dette statistiske funnet stemmer overens med en observasjon jeg gjorde for fem år siden i en artikkel om toalettpapir hadde oppsummert.

Detlef Stern kobler det hele i ett innlegg med Loudness. Interessant nok, da jeg først så denne knappen på stereoanlegget mitt på 1980-tallet, hadde jeg allerede ingen anelse om hva jeg skulle gjøre med denne tekniske detaljen. År senere forklarer Detlef meg, ganske tilfeldig, betydningen og hensikten med en slik knapp. Og siden hørselstapet mitt ikke har blitt bedre, mangler jeg sannsynligvis også følsomhet, og derfor kan jeg bare forstå effekten av denne såkalte "lydstyrken" rasjonelt. I alle fall er jeg enig med ham, eller han er nå enig med meg, i at dette «også og spesielt gjelder de ‘sosiale’ mediene, som faktisk er veldig usosiale.»

Som en ganske utadvendt person og også tunghørt spiller jeg videre selv, og alt for høyt, men dette kan også skyldes min egen gjenværende oppdragsfølelse. Jeg laster imidlertid bare opp mine egne blogginnlegg (som har blitt utstyrt med bilder en stund nå) til Bluesky når jeg har mulighet, og jeg gjør dette manuelt (uten bilder der) og, takket være en ActivityPub-protokoll, automatisk til Fediverse , hvor de kun kommer hvis noen følger etter meg dit. Så jeg er veldig glad for at det fortsatt er folk som har oppdaget pull-prinsippet (f.eks. via RSS, Google News eller e-postvarsling) og også bruker det.

Så god gammel jungeltelegraf-reklame må nok gjøre susen for at blogginnleggene mine kan bli verdsatt av en noe større leserskare. Og hvis du finner deg selv her og ikke liker innleggene mine, står du fritt til å slutte å besøke denne bloggen. Min sterke anbefaling til alle de som irriterer seg over innleggene mine hver gang er å rett og slett slutte å lese dem; Det er ikke sånn at jeg har monopol på blogginnlegg.

Men dette er bare for menneskelig, jeg leser også jevnlig blogginnlegg som nesten alltid får tåneglene til å krølle seg; sannsynligvis den enkleste måten å holde pulsen oppe uten å trene.

"Det er ikke den som gjør noe på kommando som er ulykkelig, men den som gjør det mot sin vilje."

Seneca, 6. bok, 61. brev (2023: 407)

Hvor nyttig var dette innlegget?

Klikk på stjernene for å rangere innlegget!

Gjennomsnittlig vurdering 4.5 / 5. Antall anmeldelser: 12

Ingen anmeldelser ennå.

Jeg beklager at innlegget ikke var nyttig for deg!

La meg forbedre dette innlegget!

Hvordan kan jeg forbedre dette innlegget?

Sidevisninger: 78 | I dag: 2 | Teller siden 22.10.2023. oktober XNUMX

Skriv en kommentar

E-postadressen din blir ikke publisert. Erforderliche Felder sind mit * merket