Post bilde: Blitz | © Bilde av PIRO på Pixabay
Jeg hadde min tristeste litterære opplevelse i K3. Jeg hadde lenge prøvd å se på det illevarslende Kleistarkivet Sembdner selv, selv om jeg egentlig ikke visste hva jeg skulle gjøre med Kleist. I motsetning til bybiblioteket var tilgangen til arkivet stort sett stengt.
En dag klarte jeg imidlertid å få tilgang gjennom en baktrapp, og i tillegg til mange låste rom fant jeg også noen støvete hyller med Käthchen-minner. Det spennende med den er at foreldrene mine kjøpte noen få av disse dukkene selv, så jeg fant noe jeg visste fra før der.
Kleist-arkivet Sembdner kommer forøvrig fra en samler ved navn Helmut Sembdener, som på et tidspunkt ikke lenger visste hva han skulle gjøre med alle Kruscht, solgte raskt verdisakene fra samlingen sin til interesserte og solgte resten i en kappe-og-dolk-kampanje av byen Heilbronn - hvorfor ingen kan si i dag hadde Sembnder definitivt funnet en tosk.
Allerede i 1991 ble vi i Heilbronn informert om dette kuppet, og heldigvis ble en byansatt løslatt i årevis for å ta seg av denne innsamlingen. Og det var nok denne herren Gunther Emig, som jeg så fant der i et rom i arkivet.
På den tiden var han så opptatt med forskning og andre aktiviteter at han ikke klarte å befri meg fra min fortsatt pågående syretest-frustrasjon og heller ikke gi meg i det minste noe Heinrich von Kleist å forsone.
Tvert imot, dette besøket var mer som et besøk i et begravelsesbyrå og ga meg allerede da ideen om å gjenvinne i det minste de faktiske skattene i arkivet og overføre dem til det tyske litteraturarkivet i Marbach; en idé som forresten også senere Gunther Emig ville hatt.
Den triste og trolig største resten kan fortsatt trygt dumpes på Vogelsang og lokalene kan brukes til et nytt formål, f.eks. B. for bybiblioteket.
Dessverre vedtok imidlertid kommunestyret nylig å fortsette å hedre dette «tyske kulturgodet» – uansett årsak – i Heilbronn, i likhet med bymodellene i æressalen, hvorav den dyreste som nylig er kjøpt til BUGA trolig er. tapt.
Jeg mistenker at Heilbronn kommunestyrer aldri måtte lese «Käthchen von Heilbronn» eller at foreldrene deres bevisst holdt tilbake disse dukkene fra dem, noe som kunne forklare denne Heilbronn Käthchenmania. Jeg antar i alle fall at ingen av våre kommunalråd har forvillet seg inn i Kleist-arkivet så langt.
Tillegg 11.5.2023
Heilbronner Voice publiserte et brev til redaktøren i dag Gunther Emig (11.5.2023: 21)
Shabby
Fra 1992 til 2000 som direktør for bybiblioteket, fra 2000 til 2018 som direktør for Kleistarkivet Sembdner, var det min jobb å kjøpe fra de magre restene av en privat samling som tidligere hadde blitt solgt andre steder, til tross for min advarsel, kl. vanvittig oppblåst pris fra byen hadde blitt gjort for å gjøre noe. Jeg var veldig heldig som kunne gjøre dette takket være min personlige kunnskap og ferdigheter. Som internettpioner innen humaniora fikk jeg i 1996 med spesialtillatelse legge Kleistarkivet Sembdner ut på internett. Internett-tilstedeværelsen sørget ikke bare for en pris i datidens dataverden, men også anerkjennelse blant tyske kolleger. Alt arbeid, både teknisk og innholdsmessig, er utført av meg opp gjennom årene. Med Sembdner-kjøpet i 1990 kunne man ikke forutse at kortene ville bli stokket om etter gjenforeningen i Kleist-saken, men man kunne sikkert se at den føderale regjeringen, delstaten og byen Frankfurt (Oder) betalte syvsifrede summer for det gjorde Kleist-museet i Frankfurt sterkt. Fokuset har gradvis flyttet seg fra Heilbronn til Frankfurt. Det kunne ha trukket konsekvenser av dette. Det som er igjen? Litt glamour fra fortiden, som man fortsatt føler seg uberettiget til å kunne ta på seg hatten. Hvor shabby.
Gunther Emig, Niederstetten
