migrasjonsbevegelser

5
(3)

Utvalgt bilde: Flyktningleir i Shinkiari, Pakistan | © Pixabay

Motivert av nylige politiske uttalelser om at vi nå må leve gjennom en «flyktningkrise» og at folk skal degraderes mer og mer til sak, skriver jeg om ulike migrasjonsbevegelser – et faktum som har blitt fullstendig ignorert av politikere i flere tiår. – og foreslå mulige løsninger som at man kunne taklet dagens situasjon bedre, noe som er uheldig for alle involverte.

Migrasjonsbevegelser er like gamle som menneskets historie selv.Alle våre forfedre kom fra Afrika, hvor de emigrerte for rundt 100 000 år siden og nådde Europa for rundt 30 000 år siden. Og siden den gang har det vært gjentatte folkevandringer fra øst til vest av en rekke årsaker med målet om Europa og, siden moderne tid, enda lenger til Amerika.

Det kan antas at øst-vest-migrasjon er en kontinuerlig bevegelse av mennesker fra Asia og Nær- og Midtøsten.

Vi europeere har også alltid tatt del i disse migrasjonsbevegelsene og har befolket det amerikanske kontinentet og Australia gjennom århundrene.

Immigrasjons- og emigrasjonsbølger er derfor en del av livene våre og varierer vanligvis bare i antall personer som regelmessig kommer. Det kan antas at denne migrasjonen har bidratt til befolkningens helse og stabilitet og var avgjørende for oss europeere i etterkrigstiden og epidemien. Man må også anta at vi skylder vår egen europeiske kultur til disse immigrasjonsbølgene; vi europeere i dag er derfor et produkt av disse pågående immigrasjonsbevegelsene.

Det som imidlertid er nytt for de fleste av oss, er intensiteten og kvaliteten på de nåværende «flyktningstrømmene» inn i EU. Denne utviklingen har imidlertid vært synlig i flere tiår, og forskere og interesserte borgere har påpekt dette igjen og igjen senest siden 1970-tallet av forrige århundre; kanskje noen husker det britiske TV-dramaet The March fra 1990.

For å bedre kunne forstå dagens situasjon, som absolutt også er truende for oss europeere, kreves det en mer detaljert undersøkelse av de nåværende migrasjonsbevegelsene.

Først av alt vil jeg nevne de kontinuerlige indre-europeiske migrasjonsbevegelsene, som har sin hovedårsak i de ulike europeiske sikkerhets- og velstandsforholdene samt jobbmuligheter. På den ene siden inkluderer jeg også migrasjonsbevegelsene til de tradisjonelt urolige befolkningsgruppene i Europa og på den andre siden innvandringsinnsatsen til deler av befolkningen i Nord-Afrika som alltid har sett på seg selv som tilhørende Europa.

For det andre er det immigrasjonsbevegelsen fra øst, som har pågått i årtusener, med ikke-kinesiske eller ikke-indiske befolkninger som fortsetter å migrere vestover og søke sitt nye hjem i Europa eller utenfor.

For det tredje lister jeg opp migrasjonsbevegelsen til "krigsflyktninger" fra Nær- og Midtøsten som ikke lenger ønsker eller kan motstå de katastrofale forholdene i sine respektive hjemland som har vedvart i årevis.

I tillegg til disse tre forskjellige migrasjonsbevegelsene, har det nylig blitt lagt til to, som er unike i sin kvalitet og de resulterende konsekvensene for Europa og til slutt vil i det minste sette spørsmålstegn ved eksistensen av Europa – slik vi kjenner det.

Denne fjerde og sannsynligvis mest betydningsfulle immigrasjonsbevegelsen for Europa kommer fra grupper av mennesker fra Afrika sør for Sahara som må forlate kontinentet sitt for første gang på rundt 100 000 år bare for å kunne sikre sin bare eksistens.

Den femte immigrasjonsbølgen, som er unik når det gjelder kvalitet, kommer fra kinesiske og indiske deler av befolkningen som griper mulighetene til såkalt globalisering og fyller hullene vi har skapt i Europa, leter etter kvalifiserte jobber eller tar mulighet til å starte egen virksomhet.

Samlet ser alle disse fem immigrasjonsbevegelsene som vises inn i EU ut til å være fullstendig overraskende eller overbeskatte alle ansvarlige i Europa for øyeblikket.

Populisme, aksjonisme og rigid sjokk erstatter for tiden søket etter passende handlingsalternativer og fortsetter dermed å forsinke den uunngåelige politiske diskusjonen om en pan-europeisk innvandringspolitikk som er akseptabel for alle involverte. Med følgende forslag vil jeg gjerne bidra til denne nødvendige diskusjonen.

Den første immigrasjonsbølgen bør kunne administreres av regler som gjelder enhetlig for Europa.

En mulighet vil være at EU-borgere forblir i sine respektive sosiale systemer, uavhengig av hvor de er i EU eller de ansvarlige statene må betale kompensasjon for sine borgere. På den annen side bør ikke-unionsborgere overføres til et unionsomfattende sosialt system.

Administrasjonen av den andre innvandringsbølgen bør baseres på EUs behov for kvalifisert arbeidskraft og reguleres av en europeisk immigrasjonslov.

Den eneste måten å takle den tredje immigrasjonsbølgen er å bidra til politisk stabilitet i opprinnelseslandene gjennom en ansvarlig europeisk utenriks- og sikkerhetspolitikk; dette kan også omfatte militære operasjoner.

Retten til asyl må reguleres enhetlig i hele Europa - inkludert etablering av "trygge steder å bo" utenfor Europa. En europeisk immigrasjonslov som skal lages vil også kunne virke lindrende og ta trykket av «mottakssentrene» for asylsøkere. 

Selv en europeisk immigrasjonslov vil ikke lenger kunne yte den fjerde immigrasjonsbølgen rettferdighet. EU må oppfylle sitt ansvar overfor Afrika så raskt som mulig og i det minste stoppe den videre utnyttelsen av dette kontinentet fra EUs medlemsland, og til slutt skape en europeisk utviklingspolitikk som ikke bare fungerer som et jobbskapende tiltak for EU-borgere som ellers er vanskelig å plassere eller å hevde sine egne økonomiske interesser. Det bør også vurderes å gi Afrika midler til endelig å kunne operere selvstendig gjennom europeiske kompensasjonsutbetalinger.

Den femte innvandringsbølgen må motvirkes med en sosial- og utdanningspolitikk som er så enhetlig som mulig over hele Europa for å gjøre de fleste EU-borgere i stand til fortsatt å kunne fylle eller skape de nødvendige kvalifiserte jobbene.

"De eneste som ser hele bildet ... er de som går utenfor rammen."

Salman Rushdie, The Ground Beneath Her Feet (2000: 43)

Hvor nyttig var dette innlegget?

Klikk på stjernene for å rangere innlegget!

Gjennomsnittlig vurdering 5 / 5. Antall anmeldelser: 3

Ingen anmeldelser ennå.

Jeg beklager at innlegget ikke var nyttig for deg!

La meg forbedre dette innlegget!

Hvordan kan jeg forbedre dette innlegget?

Sidevisninger: 13 | I dag: 1 | Teller siden 22.10.2023. oktober XNUMX

Dele: