gjøkur

millennium bug

For ikke lenge siden var det fortsatt 1999 og mange av oss holdt på med år 2000-problemet, eller som datidens nerder kalte det, Y2K-feilen.

For de som ble født litt senere, bare en kort forklaring: frem til i år var det vanlig å skrive årstall med to sifre. Og siden lagringsplass ikke bare var dyr, men også sjelden på den tiden, benyttet programutviklerne fra 1970- til 1990-tallet muligheten og programmerte også sine årsdatoer med tosifret. I tillegg ble den velkjente "1999" frem til slutten av 00 brukt som en betegnelse på ugyldig datainnhold.

Og så, senest innen utgangen av 1999 – som for øvrig varslet starten på et nytt årtusen på samme tid – ble alle som allerede var involvert i datamaskiner og programvare litt mer aktive enn vanlig. Og denne uvanlige "hyperaktiviteten" til datafagfolk påvirket sakte men sikkert samfunnet som helhet. Så det var egentlig ikke overraskende at skrekkscenarier kunne leses og høres i alle media på den tiden og at den høyt elskede Nostradamus igjen ble gravd fram.

Jeg var heller ikke helt forskånet fra denne problemstillingen, for vi kunne ikke lenger forestille oss våre NATO-oppdrag uten datamaskin og byttet sakte men sikkert ut kartene med GPS selv. Og slik hendte det at oppdragene på den tiden og tusenårsfeberen på et hjemmebesøk gjorde meg til en ekte prepper, til overraskelse for min bedre halvdel - hun trengte sannsynligvis hele noughties for å sosialisere meg igjen.

Og denne prepperen visste ingen bedre måte å bruke sin dyrebare familietid mellom oppdragene enn å gi familien en analog klokke som skulle gjøre det lettere for dem å gå over i det nye årtusenet. Og siden familien nylig hadde flyttet til Schwarzwald, var det fornuftig at klokken også skulle være en gjøkklokke.

Det var godt 22 år siden, og nevnte gjøkur gikk uten problemer helt til i går, overlevde oppveksten av to gutter og en hund samt flere trekk med noen meget robuste flyttere. Heller ikke den ene eller den andre klimaendringen plaget henne.

Og nå er hun borte - hun vil bare ikke lenger. Kanskje det roligere livet bare ble for kjedelig for henne. Så jeg åpnet den nok for første gang og så på urverket. Men så bestemte jeg meg for å begynne å lage selv. Jeg klarte raskt å identifisere produsenten og var glad for at de fortsatt eksisterer.

Forespørsler med en lokal urmaker viste at vi sannsynligvis måtte vente to til tre år på å få klokken reparert - omtrent mangelen på dyktige arbeidere.

Derfor stoler jeg nå fullt og helt på tjenesten fra en anerkjent klokkeprodusent fra Schwarzwald. I dag skrev jeg til ham og fortalte ham problemet mitt.

Nå er jeg nysgjerrig på hvordan denne saken utvikler seg. Forresten, tusenårsfeilen var ikke en tross alt, og førte bare til at vi alle kjøpte splitter nye datamaskiner.


Jeg hadde ikke fullført dette innlegget før jeg fikk denne e-posten:

«Kjære herr Kümmerle, du er velkommen til å bringe klokken til oss. Vi kan imidlertid først lage et kostnadsoverslag etter at vi har sjekket klokken nøye. Vennligst ring før du kommer, da vi fortsatt har korttidsarbeid på grunn av den nåværende situasjonen."

Så nå må jeg bare klare å overbevise min bedre halvdel om å ta en tur til Titisee-Neustadt. Og jeg er allerede spent på å se hvor raskt Hönes gjøkurfirma fikse gjøkklokken min.


"Du vet hva karen sa - i Italia, i tretti år under Borgias, hadde de krigføring, terror, drap og blodsutgytelse, men de produserte Michelangelo, Leonardo da Vinci og renessansen. I Sveits hadde de broderkjærlighet, de hadde fem hundre år med demokrati og fred – og hva ga det? Gjøkuret."

Orson Welles som Harry Lime i The Third Man (1949)

Skriv en kommentar

E-postadressen din blir ikke publisert.