Hovedbilde: Bilde av S. Hermann & F. Richter | © Pixabay
Når jeg leste denne boken fra Theodor Adorno med tittelen "Minima Moralia - Reflections from the Damaged Life" for første gang på slutten av 1970-tallet, fant jeg ingen reell forbindelse til dette mesterverket. Dette var neppe mulig for datidens ungdom, som nettopp hadde tryllet frem «68-erne» og nå var i ferd med å sette i gang en «åndelig og moralsk vending».
På den tiden la jeg raskt dette verket, utgitt i 1951, med dets 153 aforismer og korte essays til side og åpnet det først igjen under studiene. Theodor Adorno gjort oppmerksom på.
Og nå våger jeg det andre forsøket på å lese og må innse at Adornos Minima Moralia er mye lettere å lese i dag enn da jeg var ung. Jeg antar at dette ikke skyldes min egen alder, men heller det faktum at dette verket til Adorno dessverre har blitt veldig aktuelt igjen.
Og så er jeg selv nysgjerrig på å se hvor og hvordan dette arbeidet vil gjenspeiles i bloggen min i fremtiden?
Det er ikke noe riktig liv i det gale.
THEODOR W. ADORNO, MINIMA MORALIA (14. utgave 2022 [1951]: 43)
Det avhenger av kvaliteten på åndelig næring. Refleksjonen taler for seg selv 😊