Post bilde: eksempelbilde | © Pixabay
Mer og mer innser jeg at mindre ofte er mer. De siste ukene har jeg redusert noen nettsider til det absolutt nødvendigste og dermed frigjort mye tid, ikke bare for meg.
Mitt siste prosjekt er min egen mikroblogg [kort tid etter at jeg flyttet den hit til Kümmerles weblogg], som jeg kun kjører som en slags test foreløpig, bare for å se hvor lite krefter det tar å drive en blogg. Jeg er også interessert i hvor lenge jeg kan motstå før jeg legger til den ene eller den andre dingsen; målet er klart, men bare det som er absolutt nødvendig skal legges til.
De første observatørene tviler allerede på at dette ikke er en blogg i det hele tatt; men så lenge jeg tror det er noe sånt selv så får det være nok foreløpig. Derfor kaller jeg prosjektet en mikroblogg og kommer til å fortsette å legge ut lengre og mer detaljerte artikler her på bloggen min.
Som en videre konsekvens av min siste hobbyhest, blir bloggen min nå strømlinjeformet også her, de fleste bildene er borte og litt etter litt vil noen sider og kanskje enkeltposter også bli offer for reduksjonen.
Og hvis det hele fungerer slik jeg vil, vil jeg prøve bloggene seg imellom med notatbutikk og skriveprogrammet Ulysses å koble sammen.
Tillegg: i desember 2021 begynte jeg å legge til bilder i innleggene igjen. For jeg fant ut at innlegg med bilder får flere lesere enn uten.
"Perfeksjon oppnås ikke når det ikke er noe igjen å legge til, men når det ikke er noe igjen å ta av."
Antoine de Saint-Exupéry, Terre des Hommes (1939: 60, III: L'Avion)
Ta en titt på Leo Babautas blogg (https://zenhabits.net/) kl. Han implementerte prinsippet om enkelhet i bloggen virkelig radikalt. Jeg liker det ganske godt, selv om det nesten er litt for spartansk for meg personlig. Men det passer forfatteren og hans budskap. Det ser veldig autentisk ut.
Takk, men jeg kjenner allerede denne bloggen. Har nå blitt veldig profesjonell; en vei jeg virkelig ikke vil gå.