Post bilde: Mostar | © Pixabay
Dagens avtale fra EU-27 om å bekrefte tiltredelsesperspektivet for landene på Vest-Balkan bør hilses velkommen fordi den har tre viktige kjernebudskap: For det første er det ingen tiltredelse med rabatt. Hver kandidat for tiltredelse må oppfylle tiltredelseskriteriene for seg selv. For det andre må EU selv bli mottakelig. Det er ikke i dag, bare tenk på antallet EU-kommissærer eller enstemmighetsregelen i utenriks- og sikkerhetspolitikken. For det tredje tar EU endelig på seg oppgaven med å svare på den massive innflytelsen Russland, Kina, Tyrkia og andre stater utøver på denne åpne flanken av EU. Jo lenger EU holder Vest-Balkan i mørke om sine utsikter, jo lettere er det for motstandere av et samlet og sterkt EU, som Russland og Kina, å bruke Vest-Balkan som et verktøy mot EU.
Det er riktig at EU ikke har gitt en fast tiltredelsesdato, for tiltredelse må aldri bli automatisk, men må tilføre EU konkret merverdi. Realistisk sett vil det ikke være noen EU-utvidelse de neste 10 årene. Imidlertid er mellomliggende skritt som deltakelse av landene på Vest-Balkan i EUs indre marked eller intensivert samarbeid i kampen mot organisert kriminalitet desto viktigere.
Utsiktene til tiltredelse er verken et mål i seg selv eller et universalmiddel, men det er den sentrale armen for politisk, økonomisk og sosial stabilisering av statene på Vest-Balkan, som allerede danner en øy fullstendig omgitt av EU. Langsiktig stabilisering og gradvis integrering av denne regionen i EU er derfor i det beste for EU som helhet. Dette kan imidlertid bare lykkes dersom EU selv reformerer sine egne strukturer og beslutningsprosesser. Nøkkelord som nedbemanning av EU-kommisjonen, justering av stemmevektene i rådet og tildeling av seter i EP indikerer hvor kompleks denne utfordringen vil være. Også av denne grunn bør EU bruke den nåværende fremtidige konferansen til å legge grunnlaget for en fremtidig EU-konstitusjonskonvensjon, som bør sette den avgjørende kursen for fremtidens EU.
