navneforbud

4.5
(4)

Post bilde: kvinne med bok | © Kris Møklebust på Pexels

Vår menneskelige kommunikasjon fungerer faktisk ganske bra via et felles språk. Dessverre har regjerende medborgere alltid forsøkt å påvirke alle andre borgere gjennom språkmanipulasjon.

De mest kjente er nok navneforbudene til de gamle egypterne, som rett og slett slettet uvelkomne herskere fra skriftene og dermed lot dem bli glemt i århundrer fremover. Og for bare noen tiår siden ble det diskutert om det ikke ville være fornuftig for samfunnet å bare fjerne navnene på kriminelle fra media – i hvert fall for å gjøre det vanskeligere for påståtte imitatorer.

En lignende prosedyre er retusjering av bilder, som også for det meste skjer i diktaturer og dermed får uvelkomne medborgere til å forsvinne i pressebilder.

Alle disse forsøkene på å forby navn - selv de fra Harry Potter Historier – var til syvende og sist ubrukelige og fungerte kanskje bare for de gamle egypterne i noen få århundrer – som jeg synes tegner et veldig mørkt bilde av denne "avanserte kulturen".

Og det som allerede ikke fungerer med navn, vil absolutt ikke fungere med termer! I tillegg har det aldri vært bra å prøve å løse problemer ved å bare undertrykke dem.

Av denne grunn begynte totalitære systemer og åpne samfunn for tiår siden å endre språket vårt, ikke bare gjennom forbud, men gjennom klønete manipulasjon. Her er eufemismene fra våre vestlige samfunn fortsatt de mest kjente, som f.eks B. når vaskedamen blir renholder eller en ufaglært arbeider blir assisterende leder.

Men selv disse svært klønete forsøkene på språkmanipulering bærer bare frukter i svært kort tid. Derfor allerede hatt George Orwell oppfant Newspeak og brakte den til full blomst i 1984-romanen. Som vi kan oppleve frem til i dag, fungerer imidlertid Newspeak kun i totalitære systemer, og ingen kan forutsi i dag om Newspeak vil kunne vare i det minste en stund.

Derfor ville det absolutt vært bedre for alle involverte om problemer og konflikter ble håndtert åpent og på en regulert måte enn å involvere seg i slike spill med svært tvilsom opprinnelse og enda mer tvilsomme hensikter!

Og siden hvert språk endres av seg selv - hver av oss kjenner utallige eksempler - er det ikke behov for noen språk-, tale-, navn- eller konseptforbud! Enhver stat som involverer seg i slike forsøk på forbud, må beskyldes for i det minste å handle på en fullstendig tvilsom måte, hvis ikke følger en totalitær agenda.

Hvis folk ikke lenger vil ha ordet "Fräulein", så forsvinner dette ordet fra språket av seg selv og lesere eller lyttere av eldre bøker eller andre medier må før eller siden finne ut hva taleren eller forfatteren ønsket å uttrykke med det.

Det er helt vanvittig å så ønske å slette døde ord som "frøken" fra alle bøker og andre dokumenter i etterkant! — som vi for øvrig for tiden gjør med stor lidenskap i mange deler av Europa.

Alle står helt fritt til å ikke legge visse ord i munnen. Det er utallige slike ord på alle språk som vanligvis ikke brukes aktivt. Og de fleste av dem trengte ikke å være spesielt forbudt.

Den dag i dag regulerer alle språksamfunn sitt respektive språk helt uavhengig, og mange av mine samtidige smiler av så vanvittige forsøk som jeg gjør den dag i dag, som f.eks. B. at våre franske naboer skal holde språket sitt fritt for anglisisme.

Og det er derfor jeg ikke kan godkjenne den aktuelle diskusjonen om selverklærte tyske språkdiktatorer og deres medgjørlige håndlangere, som nå suser gjennom alle media og formidler et «N-ord» og samtidig det eldgamle ordet «Neger». " som kan også ha falt ut av moderne tid. (latin: svart) ønsker å forby.

Jeg mistenker at disse idiotene - også et fint gammelt ord - gjør ordet neger sosialt akseptabelt igjen. "F-ordet" kan tjene som et eksempel, hvor nesten alle damer i dag snakker om "Fuck You!" uten å nøle.

Men det virkelig dårlige er at i vårt samfunn er det mote og akseptabelt å ønske å håndheve selv de mest vanvittige forbudene. Til syvende og sist vil disse idiotene da også godkjenne dødsstraff, for den som ikke vil følge deres forvirrede ideologier har ingen rett til å eksistere.

Vennligst merk: "Den som brenner bøker, brenner også mennesker!"

Og som vi alle vet, er bøker laget av ord.


"Der du brenner bøker, ender du opp med å brenne folk." 

Heinrich Heine, Almansor (1823)
din melding til meg

Hvor nyttig var dette innlegget?

Klikk på stjernene for å rangere innlegget!

Gjennomsnittlig vurdering 4.5 / 5. Antall anmeldelser: 4

Ingen anmeldelser ennå.

Jeg beklager at innlegget ikke var nyttig for deg!

La meg forbedre dette innlegget!

Hvordan kan jeg forbedre dette innlegget?

Sidevisninger: 1 | I dag: 1 | Teller siden 22.10.2023. oktober XNUMX

Dele:

  • Heinrich, artikkelen din virker for generell og slående for meg. Overskriften din heter navneforbud og bør nok hete forbud mot ord. Og tesene dine utviklet fra dette kulminerer f.eks. B. at nesten hver dame sier knull deg uten å nøle (sitat) - jeg kjenner ikke slike damer. Og jeg finner også konklusjonen din om dødsstraff for ikke-eksistens overdrevet, men det vekker oppmerksomhet. Ord har endret seg gjennom årtusenet, tenk på minstrelene hvordan Walther von der Vogelweide eller bibeloversettelsene av Luther, som også er tilpasset dagens språkmodus.
    For to dager siden tok mitt 2 år gamle barnebarn med meg en bok fra Klett Kinderbuchverlag med tittelen 'Wurstkackfabrik'. Det skal visstnok være av pedagogisk verdi - beklager, jeg forstår det ikke. Jeg liker å lese velskrevet litteratur og det er det heldigvis ganske mye av. Hvis jeg av og til retter barnebarna mine på visse uttrykk — ok — så er jeg også litt totalitær.

    • Takk Ursula Jeg liker også å lese god litteratur og noen nye barnebøker gjør meg målløs. Ja, språket er i stadig endring, med eller uten forbud. Og det med damen var nok en ordlek for mye av det gode.

      Ja, blogginnleggene mine er bevisst dristige og prøver likevel å trollbinde den ene eller andre leseren med litt ordlek. Målet er å få frem reaksjoner fra leserne. Et innlegg uten noen reaksjon ville bare blitt skrevet for meg.

      Dessverre er ikke «dødsstraff» som følge av institusjonaliserte (!) forbud overdrevet, men en hendelse som kan observeres igjen og igjen. Derav buen fra de gamle egypterne til Heinrich Heine.

      Det er forresten en enorm forskjell på å forby ord av staten eller bare å rynke på nesen som upassende og glemme dem som et resultat. Også jeg har gjentatte ganger forsøkt å snakke mine medborgere fra et ord eller to, f.eks. B. "Hei" eller "måltid" - som jeg aldri lyktes med.

  • Da jeg vokste opp på 60-tallet ble «shit» ansett som et «umulig ord» i middelklassefamilier. Hvis en av søsknene mine eller jeg sa det, måtte vi reise oss umiddelbart, gå på do og vaske munnen med såpe (veldig effektiv straff, ikke hyggelig). Suksessen til dette tiltaket er velkjent, S-ordet var sosialt akseptabelt allerede før Horst Schimanski.