Post bilde: svømmebasseng | © Anncapictures på Pixabay
Faktisk kan Neckarhalde være et av de vakreste svømmebassengene i Tyskland. Og sannsynligvis først når du ikke har tilbrakt hele livet i Heilbronn, merker du det langsomme forfallet til denne perlen. Uten at det er nødvendig, har dette bassenget blitt redusert i størrelse igjen og igjen i årevis, og også dets infrastruktur, der det er mulig, demontert eller rett og slett overlatt til tidens gang.
Nylig ble stemmen til Heilbronn overrasket over at masseidretten er godt etablert i Heilbronn – noe jeg tviler sterkt på – men at det knapt finnes noen konkurranseidrett. Dette skyldes absolutt at i Heilbronn blir alt som har med prestasjoner, engasjement eller samfunnsengasjement å gjøre ødelagt av en helt spesifikk klikk fra Heilbronn. Og slik blir Neckarhalde et offer for fullstendig misforstått Heilbronn-bypolitikk og skjellsord.
Lenge forbi er dagene da du kom langveisfra for å tilbringe en morsom dag i Neckarhalde, tider da du åpnet et nytt basseng spesielt for å gjøre det mulig for så mange som mulig i Heilbronn å nyte vannsport og fritidsaktiviteter ved bassenget - lenge svunne tider , hvor ordføreren og byadministrasjonen fortsatt passet på og brydde seg om velferden til oss Heilbronners.
Det er flere tiår siden livreddere eller badevakter bare måtte bekymre seg for om og hvor unge kvinner fikk lov til eller måtte bruke bikinitoppene sine eller ikke.
Som allerede nevnt i flere artikler (f.eks. Heilbronn badegøy) skrevet, etter at jeg kom tilbake tok jeg meg av tilstanden til Heilbronn-badene igjen fordi jeg ble spurt av vennene mine som var svømmemestere og badevakter fullstendig uangrende byansatte rotet rundt. Riktignok var jeg litt bortskjemt med tiden i Ulm, men der setter de fortsatt pris på orden og renslighet og fremfor alt at de innbyggerne som vil drive med idrett også får en sjanse til det. Dessverre er fokuset i Heilbronn mer på antall og tilgjengelighet av vinbarer av alle slag og på å drikke seg så komfortabelt som mulig.
Dette har absolutt noe med utdanning å gjøre, selv om folk i Heilbronn er stolte over at "utdanning ikke bør være utmattende" (SPD), og de tror at hvis du bygger et slags "pedagogisk Disneyland" (Detlef Stern) på Europaplatz, at vi er noe som en universitetsby. Byen vår har absolutt mange fordeler, men moderne utdannings- og idrettsanlegg og en ekte jernbaneforbindelse er dessverre ikke blant dem!
Det er karakteristisk for vårt kommunestyre og byadministrasjonen at på den ene siden er byfontenen deaktivert for ikke å forstyrre vindrikkerne på Neckar og på den andre siden eksperter som allerede har bevist sin inkompetanse i andre byer bringes til Heilbronn for kommunale oppgaver . Noe som bringer meg tilbake til Neckarhalde.
I dag dro jeg til Neckarhalde med min bedre halvdel, rent for å holde meg frisk - som forresten nå er medisinsk nødvendig for meg. Min yngste hadde allerede gått foran fordi han ville gå sine vanlige 2 meter eller så. Da jeg kom dit kjente jeg med en gang ved inngangen at vi er tilbake i Heilbronns omstendigheter, jeg syntes synd på damen i kassen.
Allerede på vei til garderobene og dusjene hørte jeg banningene fra badegjestene, inkludert to (sannsynligvis) afghanere og en sørøsteuropeer, noe som nok en gang beviser at anstendighet, kultur og utdanning ikke har noe med etnisitet å gjøre. Dusjene var helt overfylte og også med folk som ikke vet i det hele tatt hvordan de skal ta en dusj eller hva funksjonen til en dusj er - bare brutto!
På vei til bassenget forsto jeg da en manns kommentar til sønnen eller barnebarnet om at de burde gå så fort som mulig etter å ha dusjet, for alle bassengene var overfylte med folk som tydeligvis stort sett bare sto rundt og noen røykte. Selv de to stengte banene for svømmere ble misbrukt tilsvarende. Jeg smilte mens jeg så min yngste prøve seg på hindersvømming.
Så det første jeg gjorde var å gå til badevaktene, for igjen å finne ut at noen av dem ikke engang oppfylte minimumskravene for en badevakt - det var og er alltid svært uaktsomt fra bystyrets side! De to første forsto ikke forespørselen min i det hele tatt, noe som viser at de ikke har noen formening om oppgaven deres - det er kriminelt fra byadministrasjonens side!
Så møtte jeg en badevakt som visste hva han måtte gjøre og absolutt kunne gjøre, men det oppgitte blikket hans ga det hele bort. Sist jeg så et slikt blikk var hos afrikanske soldater som for flere tiår siden også var i fremmedlegionærer før de ble helter, og du kan for øyeblikket se disse blikkene hos ukrainske soldater som mangler bevæpning og utstyr bare venter på å bli sprengt. i stykker av russiske skjell.
Det skal som regel krig for å få slike blikk, ordførerne og avdelingslederne i Heilbronn er åpenbart i stand til å gjøre dette med sine ansatte selv i fredstid! Uansett, jeg attesterer til personen som er ansvarlig for å sette ut badevakter i dag som det mest motbydelige jeg noen gang har sett utenfor krigssoner og operasjonsområder.
Den som behandler staven sin slik er virkelig det siste på Guds jord! Siden jeg ikke var den eneste som ville svømme (måtte!), prøvde jeg å få minst en bane halvveis fri med andre svømmere, og også her må jeg bekrefte at problemet ikke er opprinnelsen, men helt og utelukkende et utdanningsproblem og i Heilbronn I tillegg er det et tilsynsproblem (!), nemlig at fra og med ordføreren, nekter byadministrasjonen permanent å oppfylle sine opprinnelige oppgaver.
Å henge fargerike bånd overalt for svært dyre penger, som også skader miljøet ytterligere, er ikke nok til å administrere en by. Til dette trenger vi folk som vet hva de faktiske oppgavene til en byadministrasjon er og som også ønsker å oppfylle dem!
Og så klarte jeg noen runder, med bedre svømmere som til og med slapp meg først. Men så hoppet en overvektig gutt i korsryggen min og jeg, akkurat da jeg klarte å få pusten tilbake, slo søsteren hans i hodet, noe som motiverte faren til å ville banke meg også. Men da jeg reiste meg, i den ene enden kan du stå i bassenget, han trillet av gårde, noe som viser meg nok en gang at usosialitet og feighet rett og slett hører sammen.
Så jeg kunne fortsette hindersvømmingen min, men ble så stoppet da en del avføring svømte foran svømmebrillene mine - noe som ikke sjokkerte meg som livredder som vokste opp i Heilbronn, men til slutt tok moroa ut av svømmingen. for i dag. Og min bedre halvdel fikk snart nok, bare den yngste insisterte på å fullføre distansemålet sitt — bare de virkelig tøffe kom seg inn i hagen.
Og så ventet vi en stund til, innhyllet i røykskyer, til vi alle forlot denne tragedien sammen. Og nå som jeg har skrevet disse linjene, føler jeg meg litt bedre igjen.
Så jeg avslutter denne artikkelen med en sammenligning - denne gangen med Frankfurt for aktuelle hendelser. En storby er preget av at man i det minste prøver å kvitte seg med en OB hvis man innser at han skader byen. Alt er gjort i Heilbronn for at ordføreren skal fortsette å kjøre nedover den faktisk ganske vakre byen vår.
«Å være OB i Freiburg er fortsatt drømmejobben min. Det betyr ikke at du ligger på soldekket og får caipirinhas til deg.»
Dieter Salomon, Stuttgarter Zeitung (18. november 2006)
