Feature Photo: Fra Mons til Cambrai, britisk angrep 25. august 1914 | © Shutterstock
Diktvolumet "Rhythm of the New Europe" holder meg fortsatt under trolldommen. Dette diktvolumet, som fortsatt i stor grad er fra Gerrit Engelke som inneholder dikt han selv hadde satt sammen, ble først utgitt i 1921, omtrent tre år etter hans voldelige død i Cambrai. Edvard Thomas, som jeg skrev i et bidrag til et dikt av Robert Frost (Veien ikke tatt) nevnt, falt et år tidligere ved Arras; så vel som utallige andre uskyldige mennesker, for det meste menn, som meningsløst ble slaktet for vårt Europa.
Gerrit Engelkes dikt"Etter en tung drøm"Jeg hadde allerede presentert her i denne bloggen for noen dager siden, noe som fikk meg til å fortsette å bla gjennom diktvolumet hans. Engelkes rytme av det nye Europa vil ikke la meg gå og tvinger meg til å ha mine egne mentale stormer, som blir drevet videre inn i en ildstorm av den europeiske krigen (!) som raser for tiden. Ja, Europa som helhet er i krig igjen og resten av verden må være veldig forsiktige med at vi europeere ikke setter verden i brann for tredje gang.
Faktisk fant det nye Europa med utallige slaktede, for det meste svært unge mennesker, aldri sin egen rytme. Når man ser tilbake, må man erkjenne at håpet om et fredelig, fritt og demokratisk Europa allerede var begravet i skyttergravene under første verdenskrig. Det siste opprøret til unge mennesker som drømte om en felles fremtid for Europa i en europeisk føderal stat som en blåkopi for en bedre verden, ble bokstavelig talt bombet under andre verdenskrig.
Som vi ser i dag, var den siste europeiske innsatsen til de selverklærte europeerne som overlevde krigens raseri – det vil si oss – ikke annet enn dårlig luft i magen. De virkelig siste europeerne vil nå trolig bli ofre for denne siste europeiske krigen. Og de som overlever vil nok bare kunne rape om Europa - før vårt Europa endelig oppfyller sin egen skjebne: «But det var i orden, alt var i orden, kampen var avsluttet. Europa hadde vunnet seieren over seg selv. Den elsket storebror."
Ja, vi europeere er alle i en ny europeisk krig og denne gangen er frontene klare og krystallklare! På den ene siden kjemper europeere for frihet og demokrati, og på den andre siden kjemper europeere for slaveri og undertrykkelse – og dette på tvers av alle religioner, etniske grupper og språkområder!
Og denne krigen har ikke bare rast i Ukraina fra starten av – bare drapet og slaktingen der kan ikke lenger overses etter år med å se den andre veien. Krigen føres nå i våre parlamenter over hele Europa, på gata, i hjemmene og ikke minst i alle media. Og resultatet er fortsatt helt usikkert, selv om jeg allerede har uttrykt min frykt her!
I tillegg til de to verdenskrigene vi allerede har utkjempet - la oss la den kalde krigen til side - som vi tyskere i stor grad har skylden for, er det nå denne tredje krigen, og denne gangen klarte vi tyskere til og med å være representert på begge sider i denne krig. Vi ønsker nok å være på vinnersiden denne gangen! Og vi tyskere bryr oss tydeligvis ikke om hvem som vinner!
Vårt Europa har aldri hatt sin egen rytme, og det har heller aldri hatt sin egen fremtid! Europas fremtid lå begravet på slagmarken før den i det hele tatt kunne begynne.
Uansett kan vi rydde opp i to myter om menneskeheten i denne europeiske krigen, den om krigsskyld og den om frigjøring.
Som ordtaket sier: "Gamle menn kriger, unge menn kjemper og dør."(Dette sitatet er ofte Winston Churchill tilskrevet). I dag vet vi bedre og kan til og med oppleve det live på YouTube: slakere får krig og uskyldige mennesker dør!
Og spesielt i denne europeiske krigen snakker alle virkelig om frigjøring. Frigjorte kvinner – jeg ekskluderer unge mødre og gravide (!) – står side om side med sine brødre, fedre, ektemenn og sønner, spesielt i denne krigen. Vi kan også oppleve hva frigjorte kvinner er her live og på YouTube. Og hvis det var nok frigjorte kvinner, så kunne vi gi menn den luksusen å desertere og skulke.
Og den neste krigen vil igjen bli forårsaket av svindler, desertører og skrikende kvinner. De siste europeerne vil ha sett på tusenfrydene nedenfra i lang tid eller, som østeuropeerne sa det så blomstrende, vil ha tatt vare på fantastiske solsikker.
Men nå tilbake til 1918. Gerrit Engelke skrev sitt trolig siste dikt 20. juli 1918. 11. oktober 1918 ble han igjen alvorlig såret og døde 14. oktober 1918 på et britisk feltsykehus nær Cambrai.
Til soldatene fra den store krigen
Til minne om August DeppeOpp! fra grøfter, leirhuler, betongkjellere, steinbrudd!
Kom deg ut av gjørme og glør, kalkstøv og åtsellukt!
Kom igjen! Kamerater! Fordi fra front til front, fra felt til felt
Kom verdens nye høytid til dere alle!
Stålhjelmer av, caps, kepis! og vekk våpnene!
Nok av blodbadet fiendskap og morderisk ære!
Jeg tryller dere alle ved deres innfødte grender og byer,
Tilsmussing, luking, hatets fryktelige frø
Ber deg med din kjærlighet til søster, til mor, for barn,
Som alene får ditt arrede hjerte til å synge.
Ved din kjærlighet til din kone - elsker jeg også en kvinne!
Ved din kjærlighet til din mor – ble jeg også båret i mors liv!
Ved din kjærlighet til barn - fordi jeg elsker de små!
Og husene er fulle av banning, bønn, gråt!Løy du ved Ypres, den knuste? Jeg lå der også.
Med Mihiel, den forkrøplede? Jeg har vært på dette stedet.
Dixmuide, den oversvømmede? Jeg lå foran pannen din
I helvetes juv i Verdun, som deg i røyk og klirr,
Med deg i snøen før Dünaburg, iskaldt, mer og mer dystert,
Jeg lå overfor deg på den likspisende Somme.
Jeg lå overfor deg overalt, men du visste det ikke!
Fiende til fiende, mann til mann og kropp til kropp, varm og
stramt.Jeg var en soldat og en mann og en pliktutøver, akkurat som deg
Tørst, søvnløs, syk - alltid på marsj og post.
Hver time styrtet, skrek på, dampet over av døden,
Trangt hver time hjemme, kjære, fødested
Som deg og deg og alle dere. –
Riv på skjørtet! Bare bulen på brystet!
Jeg ser beite av femten, den skurrende skorpen,
Og der på pannen sydd spalte fra stormen ved Tahüre -
Men hvis du ikke tror jeg er hykler, vil jeg betale deg tilbake med samme avgift:
Jeg åpner skjorten min: her er det flerfargede arret på armen min!
Kampens merke! av hopp og alarm,
Et godt minne lenge etter krigen.
Så stolte vi er av sårene våre! stolt av deg
Men ikke mer stolt enn jeg av meg.Du ga ikke bedre blod og ingen rødere styrke,
Og den samme hakkede sanden drakk juicen vår! –
Har den forferdelige granaten knust broren din?
Døde ikke onkelen din, kusinen din, gudfaren din?
Er ikke den skjeggete faren begravd i hulen?
Og vennen din, din morsomme venn fra skolen? –
Hermann og Fritz, søskenbarna mine, rant blod,
Og den hjelpsomme vennen, den unge mannen, den blonde og flinke.
Og hjemme venter sengen hans, og på fattigrommet
Siden seksten, siden sytten den sorgfulle moren fortsatt.
Hvor er hans kors og grav for oss! –French du, fra Brest, Bordeaux, Garonne,
ukrainsk deg, kosakk fra Ural, Dnestr og Don,
Østerrikere, bulgarere, osmanere og serbere,
Alle dere i den rasende virvelen av handling og død -
Du brite fra London, York, Manchester,
Soldat, kamerat, i sannhet medmenneske og beste -
Amerikanere, fra de folkerike frihetsstatene:
Kast: spesiell interesse, nasjonal stolthet og dualitet!
Hvis du var en ærlig fiende, vil du bli en ærlig venn.
Her er hånden min, slik at de nå, hånd i hånd, binder seg i en sirkel
Og vår nye dag finner oss ekte og menneskelige.Verden er stor og vakker og vakker for dere alle!
kom hit overrasket! etter kamp og stønn av blod:
Mens grønne hav strømmer fritt inn i horisontene,
Som morgen-, kveldsgluten i ren klarhet,
Når fjell stiger opp fra dalene,
Hvor milliarder av vesener skjelver rundt oss!
Å, vår største lykke er: Livet! –Å, den broren burde virkelig kalle seg bror igjen!
At øst og vest anerkjenner samme verdi:
Den gleden vil igjen blinke gjennom folkene:
Og mann til mann til godhet varmer!Fra front til front og felt til felt,
Gerrit Engelke, 1918
La oss synge høytiden til den nye verden!
Fra alle bryster brølte en skjelving:
Salmen om fred, forsoning, opphøyelse!
Og den havbrusende, dampende sangen
Den henrivende, brorsomfavnende,
Den ville og hellige medfølende
Høyt til tusendobbel kjærlighet rundt alle jorder!
