Internett-tilstedeværelse

Bytt aldri et kjørende system

Post bilde: eksempelbilde | © Gerd Altmann på Pixabay

Dette er et velkjent prinsipp, hvis overholdelse absolutt ville ha spart meg for mye arbeid og enda flere nerver de siste tiårene, men jeg har egentlig aldri vært tilgjengelig for slike profane råd.

Og så det var egentlig ikke overraskende at jeg ble konfrontert med en idé som var ny for meg, etter at jeg nylig hadde fått bloggen min på et veldig godt fotfeste og den kjørte nesten av seg selv uten problemer, nemlig en ganske desentralisert web system. Denne ideen kalles IndieWeb og har ganske interessant følgere. Og slik hendte det at jeg bestemte meg - selv før jeg egentlig hadde beskjeftiget meg med det grunnleggende selv - for å redesigne denne bloggen tilsvarende og umiddelbart.

Resultatet er at ikke bare bloggleserne ikke lenger finner noe nytt eller til og med kjent, men at jeg nå hele tiden blir konfrontert med hva som fungerer og hva som ikke fungerer i det hele tatt.

Det var ikke særlig overraskende for meg heller Detlef Stern også flørtet med denne ideen og følgelig allerede eget blogginnlegg i 2016 skrev om det - hvis jeg bare hadde lest det først!

Jeg kunne nå – takket være dagens teknologi – bare trykke på tilbakestillingsknappen og gjenopprette det siste og perfekt fungerende systemet, men det ville bare ikke vært meg.

Jeg kunne også begynt å jobbe med sikkerhetskopier, men jeg synes fortsatt dette er helt overdrevet, og Detlef har absolutt ventet i flere år på at hele mitt «selvlagde» system skal blåse opp i ansiktet mitt. Og i mellomtiden har han brukt ventetiden til å snakke om sitt notatbutikk å tilby et system som i sin enkelhet og fremfor alt klarhet passer spesielt godt til hobbyister som meg.

Interessant nok var jeg i stand til å lese i andre blogger at disse ideene (HTML, IndieWeb og enkelhet) også hadde beveget andre mennesker før, og noen av dem, etter egne forsøk, returnerte til Word Press med webloggene sine fordi det fortsatt er en av de enkleste systemene å bruke.

Jeg kom opprinnelig fra et helt annet Web 2.0-hjørne selv og ble også sittende fast med Word Press på grunn av dets enkelhet; I mellomtiden kan alle de tidligere systemene jeg brukte ha migrert til digitalt nirvana, og Detlef vil absolutt påpeke at jeg kunne ha lagret innholdet deres med en fungerende sikkerhetskopi inn i denne nye æraen - kunne ha, kunne ha, sykkelkjede .

Uansett, veldig spennende uker venter på meg og ikke på grunn av den nåværende utviklingen i vår verden eller bare rundt meg, men rett og slett på grunn av om jeg noen gang vil lykkes med å implementere IndieWeb-konseptet med denne webloggen. Men uansett hva resultatet blir, ved slutten av hele kampanjen vil jeg vite nøyaktig hva denne IndieWeb handler om.

I tillegg til prinsippet «bytt aldri et løpende system» er det også det eksperimentelle oppsettet av «prøving og feiling» og dette i betydningen heuristikk.

Og siden vi allerede er inne på temaet prinsipper og vedtak, vil jeg denne gangen begrense meg til bare en god forløsning for det nye året, nemlig å få denne bloggen opp og gå igjen på en slik måte at vedlikehold og montering er like enkelt som mulig for meg og meg da ikke lenger falle for fristelsen til å gjøre ytterligere grunnleggende endringer i den. Fordi jeg også sakte kommer til en alder da prinsippet "bytt aldri et løpesystem" blir ganske forståelig.

Til slutt gjenstår det bare for meg å ønske alle mine lesere et godt nytt år. Vær i god behold og sett pris på blogginnleggene mine!


"C'était l'explosion du nouvel an: chaos de boue et de neige, traversé de mille carrosses, étincelant de joujoux et de bonbons, grouillant de cupidités et de désespoirs, délire officiel d'une grande ville fait pour troubler le cerveau du kabal le plus fort.

Au milieu de ce tohu-bohu et de ce vacarme, un a trottait vivement, harcelé par un malotru armé d'un fouet. 

Comme l'âne allait tourner l'angle d'un sidewalk, un beau monsieur ganté, verni, cruellement cravaté et emprisonné dans des habits tout neufs, s'inclina cérémonieusement devant l'humble bête, et lui dit, en ôtant son chapeau: “je vous la souhaite bonne et heureuse !” puis se retourna vers je ne sais quels camarades avec un air de fatuité, comme pour les prier d'ajouter leur approbation à son consentement.

L'âne ne vit pas ce beau plaisant, et continua de courir avec zele où l'appelait son devoir. Pour moi, je fus pris subitement d'une incommensurable rage contre ce magnifique imbécile, qui me parut concentrer en lui tout l'esprit de la France."

Charles Baudelaire, Le Spleen de Paris, Un plaisant (2021 [1869]: 10)

Skriv en kommentar

E-postadressen din blir ikke publisert.