Post bilde: Jente med europeisk flagg | © Shutterstock
I dag kunne jeg oppleve storpolitikk igjen. Du vil helst ha slike statsmenn i dine egne diskusjonsgrupper!
«Vår union og vårt demokrati er et konstant arbeid pågår. Og det er mer vi kan gjøre. Vi trenger en ambisiøs reformagenda for å sikre at en større union fungerer og for å øke den demokratiske legitimiteten. Selv om reformer var nødvendige før, blir de uunnværlige med utvidelsen. Vi må bruke dette som en katalysator for endring når det gjelder vår evne til å handle, vår politikk og vårt budsjett. Vi vil selvsagt fokusere på det vi allerede kan gjøre, som det er mye av. Men vi bør være mer ambisiøse. Jeg tror vi trenger traktatendring der det kan forbedre unionen vår. Og det vil jeg jobbe med med dette huset. Og dette vil være en del av et tettere partnerskap mellom kommisjonen og parlamentet.»
Ursula von der Leyen, Strasbourg, 18. Juli 2024
Hvis du tenker litt nærmere på utsagnet ovenfor, dekker det en strippoker på den ene siden og en stat på den andre og alt uten store problemer - for hver enkelt som han vil! (William Shakespeare).
Seriøs politikk ville vært så lett. Man kan starte med å beskrive det faktiske problemet, for eksempel at nasjonalstatene, i det minste i Europa, har gitt konstante bevis i over 80 år på at de ikke lenger er i stand til å handle alene i denne verden, enn si å gi sine befolkninger trygghet , frihet eller til og med et visst sikkerhetsnivå kan garantere deres eget velstandsnivå.
Da kunne man tenke seg en passende løsning på problemet som mål for all, i hvert fall politisk, innsats. I dette tilfellet den europeiske forbundsstaten, som er nærmest mulig sine naboer, f.eks. B. de andre medlemmene av NATO, og de er alle fast integrert i FN.
Og nå med denne bakgrunnen, kan man komme med forslag eller til og med presentere dem for beslutning som lover eller til og med få det til å virke oppnåelig at målene vil bli oppnådd på kort, mellomlang eller til og med lang sikt, inkludert de tilhørende kostnadene.
Du kan, men du vil ikke! Folk rusler videre til ikke en eneste person vet hva det dreide seg om.
Så utroper du et diktatur, eller i det minste et monarki, og best av alt får deg kronet.
Små tall blir som kjent større jo flere nuller det er etter dem, og ikke bare i matematikk. Har allerede noe av det Alexander Spoerl skrevet. En god målestokk å alltid ha for hånden.
Jeg kan fortsatt hundeboken hans. Men la ham snakke for seg selv: «Født i 1917 med langt hår, omtrent åtte pund. Bet damene i beina på teselskapet, kom så til skolen og ble ikke bedre etterpå. Studerte maskiningeniør, var dramaturg, ble ingeniør. I militæret oppnådde jeg rang som seniorsoldat uten å forlenge krigen nevneverdig. Ble tolk, leiebilsjåfør, kapitalforvalter. Endelig en forfatter.
Jeg synes kvinner er flotte, biler er fortryllende, og vin er viktig. Jeg røyker pipe på alt. Når jeg jobber er jeg i godt humør, men ubehagelig. Hvis jeg ikke gjør noe, blir jeg mild, men deprimert. Beethoven er for moderne for meg, Hitler er død, gudskjelov, jeg forstår ikke Einstein. Når jeg er i selskap liker jeg best å snakke. Jeg er presis til avtaler med mindre jeg glemmer dem helt. Skattekontoret får fortsatt penger fra meg. Hvorved min ære er tilstrekkelig frelst.»