Pakketjeneste for å avvenne

Post bilde: leveringsbil | © Shutterstock

Kanskje har det skjedd deg før, du har plutselig en sang i ørene som du ikke får ut av hodet. Jeg har hatt en fra Pink Floyd i noen dager. Og jeg kan godt huske at jeg for evigheter siden foretrakk å høre den på plate.

Å rote gjennom platesamlingen min var forgjeves, så kort tid etter valfartet jeg til min betrodde platebutikk med den hensikt å kjøpe denne platen en gang til.

Dessverre var disse ikke lenger tilgjengelige og derfor trøstet jeg meg med to andre "kjærester". Da jeg kom hjem, hørte jeg på nyervervelsen om og om igjen, bare for å finne ut at det fortsatt var den ene sangen jeg ikke klarte å få ut av hodet.

En titt på internett ga meg håp, en ny pressing av rekorden og levert dagen etter - hvem kan motstå det? Samme kveld mottok jeg bekreftelse på at min nye anskaffelse var sendt.

Ved frokosten kom det allerede en e-post fra dpd om at pakken min var på vei til meg. Kort tid etter kunngjorde en annen at pakken min ville være hos meg mellom 11.16:12.16 og XNUMX:XNUMX. Siden jeg nylig har vært kontaktperson for mange pakketjenester som deponerer pakker hos meg for hele nabolaget, endret jeg spontant min daglige rutine og ventet på postmannen; I tankene mine var jeg allerede i ferd med å legge plata på tallerkenen.

Noen få postbud senere, selv om jeg ikke så noe av dpd, mottok jeg like etter klokken 12.20 en e-post om at pakken min ikke kunne leveres.

Jeg ville ha forstått det veldig godt om dette ikke hadde vært mulig på grunn av tekniske mangler, tidsoverbelastning, manglende lokalkunnskap eller til og med midlertidig motvilje fra leverandørens side. Men å anta at jeg er for dum til å ta imot en pakke til tross for kunngjøringen er mer enn frekt! Spesielt når jeg alltid fyller gangen min med "tredjepartspakker" fra dpd, som så utrettelig venter på at eierne skal hente dem, uten å klage.

Jeg returnerte denne e-posten umiddelbart, bare for å finne at dpd åpenbart var overveldet med å motta e-post også. Etter en ny titt på internett, kunne jeg kontakte dpd to ganger på telefon, som sendte meg inn i en permanent sløyfe for 60 øre per samtale, hvorved en bot så avsluttet den hyggelige samtalen etter en stund med informasjon om at pakken var på leveringssenter.

Spørsmålet med selgeren avslørte da at jeg ikke en gang har mottatt pakken to ganger i dag. Jeg kansellerte bestillingen og bygger nå videre på at for et amerikansk selskap er kundeservice og profesjonalitet gitt. Uansett, i motsetning til dpd, trenger ikke dette selskapet å lyve til sine kunder og forretningspartnere til punkt og prikke.

Det er noe bra med det, jeg kan ikke engang huske hvilken sang av Pink Floyd jeg ikke klarte å få ut av hodet mitt de siste dagene. Og hvem vet, kanskje er plata snart tilgjengelig igjen i platebutikken rundt hjørnet.