Hovedbilde: Valgprogrammer 2021
Partiprogrammer, også kjent som politiske programmer, er politiske skrifter som inneholder grunnleggende krav, mål og verdier til et politisk parti.
I motsetning til dette står de respektive valgprogrammene som partiene offentliggjør før valget. I den kunngjør de hva de ønsker å oppnå i den kommende lovgiveren eller hva deres første krav er for tilsvarende koalisjonsforhandlinger. Et valgprogram vedtas derfor vanligvis kort tid før et valg og er ment å brukes som rettesnor for egne partimedlemmer til valgkampen og som reklame for potensielle velgere.
Og dersom de respektive valgprogrammene blir stadig vanskeligere å forene med et partis prinsipper, kan det skje at de tilsvarende grunnprogrammene revideres.
Så jeg husker fortsatt godt hvordan CDU ga seg selv sitt første grunnprogram i 1978 etter mer enn 30 år, som for øvrig også inneholdt en klar forpliktelse til Europas forente stater. I 1994 og 2007 reviderte CDU dette og tilpasset seg dermed gjentatte ganger til omstendighetene og gjeldende holdninger til medlemmene. Det som er interessant for oss føderalister er endringene som er gjort i temaet Europa. I dag er CDU svært forsiktige og svært uforpliktende under punkt VIII i sitt grunnprogram «for fortsettelsen av integreringen av Europa» uten å unnlate å beskrive seg selv som «det tyske Europapartiet». CDU har forøvrig lett etter et nytt grunnprogram siden 2018, og vi kan anta at de også finner det i opposisjonen.
Jeg husker Freiburg-tesene til FDP fra 1971 enda bedre, som var grunnprogrammet til mitt parti på den tiden, som jeg tilhørte frem til 1989. De erstattet forøvrig Berlin-programmet fra 1957, men ble mer enn supplert med Kiel-programmet i 1977. Så kom Wiesbaden-prinsippene fra 1997. Den nåværende FDP-politikken, som ble vedtatt i Karlsruhe, er fra 2012. Den sier: "På slutten av denne utviklingen bør det være en europeisk føderal stat legitimert ved folkeavstemninger i medlemslandene."
Vårt nest eldste parti som fortsatt eksisterer i dag, SPD – etter det rudimentære Senterpartiet – viser gladelig tilbake til sitt Heidelbergprogram av 18. september 1925. Der, under overskriften 'Internasjonal politikk' (side 65), finner du: "Hun [SPD] tar til orde for opprettelsen av en europeisk økonomisk enhet, som har blitt avgjørende av økonomiske årsaker, for dannelsen av Europas forente stater, for å oppnå solidaritet i interessene til folkene på alle kontinenter."
Grunnprogrammene til partiene er fortsatt et godt sted å gå for å finne ut om et partis tilhørighet til Europa. Men hvis du vil vite hva et parti har tenkt å gjøre med Europa i løpet av de neste årene eller to, så må du se på gjeldende valgprogram.
Du bør imidlertid ikke bli overrasket om en kandidat fra et parti sier noe annet i løpet av valgkampen, for den aktuelle sensitiviteten til din egen velgermasse er det faktiske og virkelig tellende kriteriet - det er derfor vi innbyggere sakte men sikkert bør være klar over hva for et Europa vi faktisk ønsker oss!
Så vil vi finne ut hvor raskt de respektive partiprogrammene vil tilpasse seg i denne forbindelse. Fordi for oss europeiske føderalister våre demokratiske partier har alle allerede bestemt seg, ved å opprettholde sitt medlemskap i Europabevegelsen og dermed i det minste gå med på et stadig tettere europeisk samarbeid, som til syvende og sist også vil føre til en europeisk føderal stat – hvis vi innbyggere ikke ombestemmer oss under denne prosessen.
«Det kanskje viktigste kravet ved et valg er at velgerne har et valg».
Vladimir Vladimirovich Kara-Murza, Mens Kreml strammer skruene, inviterer det til folkelig opprør, Verdenssaker, bind 21 nr. 3, høst (juli-september 2017)
