komme tilbake

0
(0)

Post bilde: jente | © Foto av Andrea Piacquadio på Pexels

Temaet hjemsendelse er også alltid veldig velkomment for å kunne drive mest mulig populistisk klientellpolitikk. Og alle som tror at bare partier i de to ytterste ender av partispekteret vårt gjør dette, tar veldig feil. Særlig våre såkalte folkepartier skaper en storm av entusiasme blant sine respektive partifolk med dette temaet. Og det er nettopp derfor det aldri kommer en løsning som er akseptabel for alle.

Repatriering, som også ofte omtales som utvisning eller utvisning, er en utvisning av illegale innvandrere eller avviste asylsøkere.

Medlemslandene i EU har ulike returavtaler til tredjeland. Tyskland har f.eks. B. Repatrieringsavtaler med Marokko og Algerie eller noen land på Balkan og overraskende nok også med Spania og Hellas. Man kan imidlertid ikke snakke om et konsept bak, her inngås avtaler på innfall av politikere som tilfeldigvis er ansvarlige for øyeblikket, hvor de kortsiktige humørsvingningene til deres eget klientell sannsynligvis vil være hovedårsaken.

Noen bilaterale hjemsendelsesavtaler innen EU falt bort på grunn av Schengen-avtalen og regelverket under Dublin-forordningen, som igjen trolig førte til avtalene mellom Tyskland og Spania og Hellas – det er virkelig spennende, fordi politikeren som er ansvarlig for det tjener både fløyer av hans parti, de som ønsker Schengen og Dublin velkommen og de som da feirer avtalene med middelhavslandene. Karrierepolitikk på sitt beste: ett skritt til venstre, ett skritt til høyre, og så feire årene som kommer for fremgangen du har gjort!

Og EU har også tilbakeføringsavtaler, men de kalles tilbaketakingsavtaler der, noe som rett og slett høres mye bedre ut. Disse ble inngått med blant annet Russland og Tyrkia, og vi kan alle veldig lett forestille oss hva disse avtalene faktisk er verdt.

Og det bringer meg til det egentlige poenget, for for det meste er det ikke mangelen på lover, avtaler eller avtaler som forårsaker oss alle problemene, men det er alltid menneskene som må fylle disse avtalene med liv eller til og med implementere dem . Jeg snakker ikke om den tiår lange manglende evnen til våre politikere til å utvikle et levedyktig helhetskonsept eller til og med takle årsakene til dette problemet, men om den mer enn amatørmessige implementeringen av avtalene, hvorav noen har eksistert i flere tiår. .

Og vi har et system for dette!

Som soldat på 1990-tallet måtte jeg oppleve deportasjonspraksisen, spesielt den bayerske delstatsregjeringen på Balkan. Dit ble de deportert som var lettest å få tak i og som ikke kunne eller ville forsvare seg. Jeg måtte blant annet oppleve hvordan hele familieliv ble ødelagt – rett og slett for enkeltpolitikeres raske berømmelse eller på grunn av fascistiske ideer om vold fra enkelte embetsmenn.

Og selv i dag fører spørsmålet om hvem som faktisk blir deportert fra oss gjentatte ganger til indignasjon og hoderysting blant hele borgerskapet. Jeg er også fast overbevist om at kriminelle som ikke har borgerrett til å bo hos oss bør deporteres til sine opprinnelsesland eller til og med til transittland bedre i går enn i dag.

Jeg ser annerledes på ting for alle de som ønsker og er i stand til å engasjere seg produktivt til beste for samfunnet som helhet.Vi burde virkelig gjøre alt vi kan for at disse menneskene skal kunne integreres med oss ​​så raskt som mulig. Dessverre deporterer våre «offentlige tjenestemenn» folk som er villige til å jobbe og prestere bedre enn kriminelle; skjebnene bak dem er fullstendig irrelevante for disse medborgerne.

I tillegg, og man må se det sånn, er det allerede en egen bransje her som er opptatt av å holde folk som ikke har virksomhet her så lenge som mulig, og dermed tråkke på prinsippene i vårt rettssystem — bare og kun for deres egen fordel.

Og slik vil vi også se i fremtiden hvor hyggelige og produktive mennesker blir deportert og hvordan gjentakende kriminelle får bo hos oss til de automatisk får oppholdsrett på grunn av høy alder.

Men på den måten kan vi alltid glede oss over den ene eller den andre historien som sannsynligvis kommer til våre ører. For nylig fortalte en god venn av meg om en ansatt som jobbet veldig flittig og ordentlig for ham som ufaglært. Så min gode bekjent ble ikke særlig glad da denne ansatte ga ham beskjed fordi han reiste tilbake til hjemlandet med en lukrativ returhjelp fra Federal Office for Migration and Refugees.

Min gode venn ble henrykt da nevnte ansatte etter alle ferier kom tilbake til gården sin – akkurat i tide, siden virksomheten går bra – og ba om å bli ansatt. En forespørsel viste at navnet hans nå bare er annerledes. Umulig? Jeg tror ikke det, for vi kan nå enkelt bytte navn.

Jeg har ikke sjekket ut den fine historien, men jeg vil gjerne bruke dette som en anledning til å spørre hvem som tok feil på denne; Dette er selvsagt kun et retorisk spørsmål som jeg veldig gjerne svarer på selv.

For det første vår politikk, som knapt er i stand til og villig til å vedta forståelige, bærekraftige og fremfor alt effektive lover, og for det andre et administrativt apparat som stadig oftere mangler teknisk og sosial kompetanse til å lage lover, avtaler, regler eller forskrifter. implementere og håndheve.


«Skulle jeg bevisst oppleve dødsøyeblikket, vil jeg tenke på deportasjonen. Hun styrte livet mitt.»

Simone Weil, Intervju i Tagesspiegel (22. mars 2009) 

Hvor nyttig var dette innlegget?

Klikk på stjernene for å rangere innlegget!

Gjennomsnittlig vurdering 0 / 5. Antall anmeldelser: 0

Ingen anmeldelser ennå.

Jeg beklager at innlegget ikke var nyttig for deg!

La meg forbedre dette innlegget!

Hvordan kan jeg forbedre dette innlegget?

Sidevisninger: 4 | I dag: 1 | Teller siden 22.10.2023. oktober XNUMX

Dele:

  • Det er det faktum at kun «det gode» anses som gjennomførbart, med spørsmålet «hva er bra» tolkes av politikere mer og mer ut fra et maktpolitisk ståsted. Denne omstendigheten i forbindelse med en totalt innsnevret diskusjonskorridor (tenk her bare på "riktig" klubb som i mellomtiden også svinges veldig raskt av frie velgere) har som resultat at det ikke lenger finnes objektive, fungerende løsninger. For det første skal det være mulig å artikulere andre synspunkter i hele mediespekteret, først da kan man gå i dialog for å finne reelle løsninger.

    • Jeg tror ikke politikk handler om godt eller dårlig. Det handler mer om hvorvidt det er i samsvar med lover og forskrifter. Som et eksempel vil jeg nevne den frie demokratiske grunnordenen som enhver tysk statsborger må støtte. Hvis du ikke ønsker dette, kan du gjerne inngå en annen samfunnskontrakt et annet sted.

      Hva alt dette har med Frie Velgerne å gjøre eller hvor denne klubben svinger en klubb veldig raskt, kan jeg ikke forstå.

      Å artikulere andre synspunkter og forholde seg til dem er noe av demokratiets grunnleggende – men også her er det grenser! Det er virkelig ingen vits i å krangle med folk som stiller spørsmål ved selve demokratiet. Som en veldig liberal person prøvde jeg dette i flere tiår og kom til den konklusjonen at dette er fullstendig bortkastet tid.

      Men alle bør ha sin egen erfaring. Og jeg kan berolige deg, for det er nok ikke en eneste mening, uansett hvor absurd den er, som ikke spres i media og også finner sine respektive støttespillere der.

      Men det tjener virkelig ingen om selv de mest abstrude ideer og forestillinger presenteres i nyhetene.