Med godt over 60 destillerier og dermed trolig halvparten av alle single malt-destillerier i Skottland, kan en single malt-kjenner neppe unngå Speyside. Speyside whisky-regionen er utviklet langs elven Spey, og er det forfedres hjemsted for whiskyproduksjon i Skottland. Sannsynligvis de mest kjente single maltene er Speyside malt, inkludert Glenfiddich (1886), den Glenlivet (1824), den glenfarclas (1836) og en av mine veldig personlige favoritter, den Macallan (1824), som jeg har drukket veldig regelmessig siden 1990 og som også var en del av basissortimentet i anledning 50-årsdagen min.
Jeg liker også å drikke det aberlour (1826) Balvenie (1892), som overrasker med sin variasjon, Cragganmore (1869), som liker å være litt eldre, Glen-stipend (1840), Knockando (1898) og Strathisla (1786). Sistnevnte destilleri gir også Bland Chivas Regal henne.
Mange av Speyside-destilleriene ligger bare noen få kilometer fra hverandre, noen i umiddelbar nærhet, f.eks. B. i byene Dufftown, Elgin og Rothes. Så det hender at de ikke bare ofte deler vannet, men også bruker samme bygg. I tillegg ligger lagrene i samme område. Hovedforskjellen ligger i produksjonen og bruken av fatene for lagring av single malten.
Det er nok derfor det ofte hevdes at disse whiskyene har lignende egenskaper. Du kan få ditt eget bilde av dette veldig bra, fordi Malt Whisky Trail går gjennom Speyside og har blitt en bereist turistattraksjon, som forbinder åtte av de mer kjente destilleriene pluss et bødkehus.
For mer hype er nok i det siste men Joanne K. Rowling være ansvarlig, siden den magiske skolen Galtvort sies å være i nærheten av Dufftown, som er kjent Harry Potter ble trent. Med alle whisky-duftene i luften burde det ikke komme som en overraskelse.
Disse skotske whiskyene blir referert til som single malt, som oppfyller to betingelser: For det første kommer de fra et enkelt destilleri (destilleri) i de nevnte whiskyregionene og er ikke en blanding av flere typer whisky (Blandet Scotch). For det andre er det kun maltet bygg (malt) som brukes som korn, så det tilsettes ikke kornwhisky senere.
Bygget som brukes har liten innflytelse på karakteren til en whisky, så den kan komme fra hvor som helst. Likevel annonserer noen destillerier at de kun bruker skotsk bygg. Imidlertid kommer bryggevannet som brukes vanligvis fra umiddelbar nærhet til det respektive destilleriet.
Tillegget «single» er å forstå som et predikat, siden den såkalte whiskyen vanligvis produseres i spesielt høy kvalitet. I tillegg kommer deres lengre lagringstid over de tre obligatoriske årene. Opprinnelig tolv og flere år gammel, men nå finnes også 8 og 10 år gammel single malt.
Men en single malt kan absolutt være en blanding av flere fat fra samme destilleri, for eksempel for å oppnå en smak og lukt som er mest mulig konsistent. Aldersangivelsen viser da til det yngste brukte fatet av blandingen. Det er her disse single maltene skiller seg fra de jeg har i en forrige innlegg nevnt.
I motsetning til en blended Scotch, som kan reproduseres i lukt og smak i flere tiår, har en single malt sin egen individuelle karakter, som bestemmes av produksjon, lagring og om nødvendig blanding av flere fat.
Før tapping blir single malten vanligvis redusert til drikkestyrke med bryggevann, i samsvar med Scotch Whisky Act 1988 og Forskrift nr. 1576/89 Whisky må imidlertid ha et alkoholinnhold på minst 40 volumprosent. Men flasker fylles også direkte fra fatet (fatstyrke), disse har da opptil 60 prosent volum.
Single malten fortynnes pent eller med mykt kildevann, ideelt sett med passende bryggevann, til personlig drikkestyrke og drikkes alltid i romtemperatur for å kunne oppfatte de svært komplekse smaksnyansene.
Siden det har vært potente whiskydrikkere i flere tiår som kun kan nyte god single malt sammen med en sigar, har det også vært whiskymerker spesielt for røykere. Men jeg anbefaler fortsatt å drikke single malten uten sigarett, pipe eller sigarrøyk.
"Roma ble bygget på syv åser, Dufftown står på syv stillbilder. "
