Featurefoto: © Shutterstock
Skiltene «University City Heilbronn» har knapt blitt hengt opp, og diskusjonen begynner om den planlagte og storslått annonserte redesignen av Heilbronn City Library faktisk fortsatt er nødvendig.
Man blir fristet til å tro at mange av de ansvarlige kun er interessert i utseende, og at skilt og kunngjøringer som er effektive i media er alle tings målestokk.
Nylig var det en annen bibliotek unnfangelse for perioden 2020 til 2025 på grunnlag av fremtidige workshops med innbyggere i byen og ansatte ved Heilbronn bybibliotek. Dermed lyktes ikke vi fra Heilbronn med den store hiten som jeg nesten trodde på da de først så på ekspertise fra et prøvebibliotek, nemlig fra New York Public Library — som har inspirert meg i årevis med sin helhetlige tilnærming — men som absolutt har tatt et stort skritt i denne retningen.
Oppdragserklæringen til bybiblioteket er som følger:
Heilbronn bybibliotek ser på seg selv som et sted for utdanning, inspirasjon og informasjon samt mangfold og møter. Med sine tilbud, rådgivningstjenester og arrangementer henvender den seg til alle generasjoner og mangfoldet i bysamfunnet. Det muliggjør deltakelse for alle innbyggere. Som pedagogisk samarbeidspartner for skoler, barnehager samt opplærings- og videreutdanningstilbud, følger hun mennesker i alle livsfaser. Det muliggjør aktiv læring og fremmer lese-, språk-, media- og informasjonsferdigheter i den fysiske og digitale verden. Tett nettverk med de kulturelle og sosiale tilbudene i byen gir den rom for kulturell opplevelse, møter, avslapning og kommunikasjon.
Heilbronn bibliotekkonsept (fra oktober 2019)
På denne måten gir bybiblioteket alle innbyggere sjansen til å skaffe seg det nevnte «tredje boarealet», som i dag – og mye mer i fremtiden – vil bli «livsbestemmende» for mange av oss.
Men enda viktigere og viktigere for vårt sivile samfunn er at de menneskene, og spesielt de yngre blant oss, som må tåle de mye omtalte prekære livssituasjonene eller, enda verre, kommer fra fullstendig uvitende familiebakgrunn, får muligheten gjennom utdanning og å bli kjent med fungerende borgerlige strukturer, å lykkes med å bosette seg i «det andre livsrommet» (arbeidsverdenen) og dermed skape sitt eget «første livsrom» (et anstendig hjem) for seg selv og senere for sine egne etterkommere.
Dermed er et fungerende og livlig bybibliotek ikke bare den virkelige galjonen i hver by, men også en nødvendighet for å finne så mange potensialer som mulig i byen og for å hjelpe dem å gripe sjansen og til slutt gjøre den til en fortjeneste for " bli deres by.
Nå får vi bare håpe at flertallet i det nåværende Heilbronn kommunestyre har et lignende syn, og at noen rådmenn setter sine personlige interesser, som ofte er sør for Kaiserstraße, på spissen til beste for hele byen og oss innbyggere.
Jeg minner gjerne våre kommunestyremedlemmer om at god infrastruktur og utdanningsmuligheter er avgjørende for enhver by og dens utvikling. Og hvis det skal spares penger, så vær så snill der vi innbyggere — i hvert fall de fleste av oss — kan gjøre justeringer selv og derfor er kommunale tilskudd hyggelig, men ikke avgjørende for å overleve: f.eks barnehageplasser fra 3 år, gratis til billigere lokalt publikum transport, kjøp av kunstverk og vedlikehold av disse, samt organisering av festivaler og feiringer.
Man kunne også tenke på om ikke personalet i bydelsadministrasjonen regelmessig bør kontrolleres for nødvendighet og hensiktsmessighet.
Jeg er sikker på at våre kommunestyrer kan finne mye bedre og ytterligere innsparingspotensiale i kommunebudsjettet (f.eks. oppmøtepenger) uten at ungdommene våre trenger å fratas utdanningspotensial og muligheter.
"Hovedforskjellen er at i dag har alle mennesker like mye de mulighetene til høyere utdanning som i din tid bare en uendelig liten del av befolkningen nøt."
Edward Bellamy, Looking Backward: 2000–1887 (1888)
