Foto: murvegg | © Pixabay
Det blir vanskeligere og vanskeligere å se hvordan ansvarlige politikere fortsetter å kjøre landet og folket inn i veggen med åpne øyne.
Mange innflytelsesrike politikere er også stolte av at de «først takler problemer når de endelig er blitt anerkjent som det av vanlige medborgere, og først da blir de generelt og offentlig oppfattet av politikere».
Hovedtyngden av våre nåværende problemer er flere tiår gamle. Som eksempler, miljø, migrasjon, Infrastruktur og pensjoner tjener. Selv de nylig nye fornyede flyktningbevegelser er hjemmelaget.
Ja, å sitte ute har til og med blitt et politisk credo, i hvert fall de to folkepartienes, nemlig å vente til barnet ikke bare har falt i brønnen, men også druknet for lenge siden, for så å «opptre» like tragisk som mulig, dvs. å ta enorme summer av skattebetalernes penger i hånden og kaste dem ut av vinduet så meningsløst som mulig med påstanden om at det "ikke er noe alternativ" bare å kunne kreve i etterkant, uansett hvordan - og dette er også rent tilfeldig – at det ikke er spart på kostnader for å redde landet vårt.
Fordelen for dem faglig politikk det er åpenbart at man kan jobbe med og for seg selv så lenge som mulig og så bare må gjøre noe halvveis hvis man ikke kan skylde på noen annen politiker eller innbyggerne generelt for de gjenkjennelige konsekvensene; dette innebærer å flytte ansvar frem og tilbake i årevis allerede symptomatisk.
Som allerede nevnt, til syvende og sist er det eneste trikset å fortsette å utsette det eksisterende problemet til enhver handling, uansett hva slags type, fortsatt er bedre enn å ikke gjøre noe i det hele tatt.
Derfor må man trekke den konklusjon at politisk uansvarlighet for lengst er blitt den nye statsgrunnen, og man kan derfor mer og mer forstå hvorfor innbyggerne ikke bare vender seg bort fra dagens daglige politikk, men også fra demokratiet. seg selv.
Det er derfor vi må erkjenne at vårt demokrati ikke er basert på Bernd Höckes eller Bodo Ramelows feiler, men huler ut og går i oppløsning helt av seg selv fra innsiden og ut, og disse to herrene er ikke årsaken til alt ondt, men er allerede de første virkningene av ondskapen beskrevet ovenfor.
Våre nåværende problemer og fremtidige utfordringer samt mulige løsninger har eksistert i flere tiår. Det er virkelig på høy tid at i det minste våre folkerepresentanter begynner å ta tak i disse problemene for alvor og deretter presentere sine velgere for plausible, om enn vidtrekkende løsninger, som så kan avgjøres ved valg og avstemninger.
Etter det kan andre politikere bruke enklere slagord som «Utlendinger ut!», «Privat eiendom er en forbrytelse». eller "Kineserne har skylden." ikke lenger score med flest velgere.
"Og galeste av alt, å se livet slik det er og ikke som det burde være."
Peter O'Toole som Don Quixote de la Mancha i Man of La Mancha (1972)
