Hovedbilde: Utdrag av platecoveret til Regatta de Blanc (1979)
At jeg i det hele tatt hører på noen av denne gruppens plater er helt og holdent feilen til Oliver, en veldig gammel venn. Han kom rundt hjørnet med Outlandos d'Amour i 1978 og vi hørte på dem sammen på platespilleren min. Og mens han hørte på platen Reggatta de Blanc (1979) sammen, hevdet han til og med at teksten "Does everyone stare the way I do?"
Senest fra denne plata hadde jeg også The Police i platesamlingen min og kjøpte da også de tre oppfølgerplatene Zenyattà Mondatta (1980), Ghost in the Machine (1981) og Synchronicity (1983). Det fine med Police er fremfor alt håndterbarheten til repertoaret deres, noe som åpenbart skyldes deres veldig raske slutt i 1984, selv om bandet offisielt ble oppløst i 2008.
Men det har også som konsekvens at jeg fortsatt liker alle platene i dag og jeg liker å høre de enkelte titlene igjen og igjen. Politiet reorganiserte seg i 1977 Stewart copeland, Henry Padovani, Svie (Gordon MT Sumner) og Andy Summers, hvor Padovani forlot bandet igjen i 1977, og med Stings avgang i 1984 var slutten åpenbart beseglet.
Allerede den gang trodde jeg at Sting var bedre uten politiet, så jeg fortsatte å samle LP-ene hans. Og jeg liker fortsatt å besøke i dag Svie Konserter, sist gang sammen med min bedre halvdel og et par som er venner, Doro og Philippe, i 2017 nær Heilbronn; men vi måtte alle innse at verken de på scenen eller våre foran scenen har stått stille.
Med platene kan vi fortsatt bevare datidens atmosfære ganske godt og bringe frem gode minner.
«Dissens er en legitim og essensiell rettighet i ethvert demokrati, og moderne politikere må akseptere dette faktum med toleranse. En sans for proporsjoner – og en sans for humor – er et tegn på styrke, ikke et tegn på svakhet.»
Sting (25. juli 2012)
