Avisutklipp fra Heilbronner Voice

Teater Heilbronn

Foto: Schäffler, avisutklipp fra Heilbronner Voice (08.09.1979)

Min egen teaterkarriere var veldig overkommelig, den startet og endte samtidig med Othello i 1979. På den tiden ble det fortsatt spilt teater i foreningshuset, siden et nytt bygg på Berliner Platz ventet lenge.

Fordelen for oss barn og unge den gang var at fra det gamle teatret ble sprengt 18. juli 1970 og frem til nybygget startet i slutten av 1979, hadde vi hele Berliner Platz med sine to fontener til oss selv.

For oss unge var rivingen av Gamle Teater og rivingen av Merkur 16. november 1968 to urbane begivenheter som vi fortsatt husker i dag: Å kvitte seg med de gamle måtene å gi plass til det nye. Noen av de som var litt eldre på den tiden kan godt ha sett det med andre øyne; men tidens stemning var fremskritt.

Virkelig modige beslutninger, som vi alle fortsatt drar nytte av i dag, og som kan oppmuntre dagens beslutningstakere til å hamre ned ytterligere storbyandeler i Heilbronn etter alle disse tiårene. Det er nok plass til det i Heilbronn.

Jeg liker fortsatt å tenke på åpningen av Heilbronn byteater den 16. november 1982 og også til den første nyttårsfeiringen der. Senere kunne jeg bare overvære noen få teaterforestillinger i Heilbronn, men jeg ga alltid teatret de uniformene jeg ikke lenger trengte og har ventet siden den gang på å gjenoppdage den ene eller den andre delen av den i et teaterstykke.

Jeg er veldig glad for at Heilbronn-teatret har utviklet seg så bra, i motsetning til alle undergangsprofetiene på den tiden, og at byen vår ikke lenger kan tenkes uten den. Jeg blir enda gladere når forestillinger på Heilbronn-teatret først ryster publikum og deretter til og med avisleserne, fordi det ikke er en original oppgave for teatret å «lugle» borgerskapet.

Selv om jeg etter hvert som jeg blir eldre kommer til visningen nedenfor mer og mer...

«Jeg må si at jeg foretrekker komedie. Det er et tegn på å bli gammel, sier de, men jeg kan ikke la være. Det er tragedie nok i verden. Jeg tror ikke vi må kjøpe tårene våre.»

Charles Boyer som Charles Laure Hugues Théobald i All This and Heaven Too (1940)

... Jeg er fortsatt overbevist om at akkurat det motsatte er teatrets oppgave, nemlig ikke bare å holde opp et speil for oss innbyggere, men å sørge for at vi også takler det ubehagelige. Og dette enten vi liker det eller ikke, for å lulle folk i søvn skal fortsatt være forbeholdt aldershjem og hospits.

"Vet du hva som plager meg mest med de såpene? Det er mennesker uten liv, som ser på andres falske liv."

Aaron Eckhart som Del Sizemore i Nurse Betty (2000)

Skriv en kommentar

E-postadressen din blir ikke publisert.