Feature foto: Kart over Europa med nettverk | © TheAndrasBarta på Pixabay
På årets nyttårsmottak Distriktsungdomsoffiser i Hohenlohe-distriktet, Ms Yasemin Serttürk, og Forum Jugend Jeg holdt et foredrag om temaet «Yourope» i integreringssenteret Hohenloher.
Nyttårsmottakelsen var takket være engasjementet til Mrs Yasemin Serttürk over alt et meget vellykket arrangement. Jeg gir gjerne interesserte mulighet til å lese foredraget på nytt.
«Kjære damer og herrer, jeg er veldig glad for å være din gjest i dag og å kunne holde et foredrag samtidig.
Den "Forum ungdom", som sammen med Ms Yasemin Serttürk som arrangerer denne nyttårsmottaket for ungdomsarbeid i Hohenloher integreringssenter, ga meg ikke bare mye spillerom som årets foredragsholder, men la også til søkeordet "Dere vel’ – etter min mening et ekstremt gjennomarbeidet ordspill – sørget også for at min interesse for å holde dagens foredrag for dere umiddelbart ble vekket.
Under dette navnet sto en redaksjon fra ARTE vært på veien i Europa i syv år for å bringe mangfoldet i Europa nærmere unge seere på en annen måte.
Og det er fortsatt en organisasjon med dette navnet i dag, som har satt seg som mål å bygge nettverk av et bredt utvalg av friluftskonserter og festlige begivenheter for våre ungdommer i hele Europa.
Målet med presentasjonen min er å dele noe med deg om vår "Dere vel’ og de andre nøkkelordene jeg har fått Ungdom og Europa, felles verdier og solidaritet samt politisk utdanning og demokrati for å reflektere og gi deg noen tanker i løpet av de neste 20 minuttene, som du gjerne kan diskutere med meg etterpå.
Jeg ville bli veldig glad om du ville huske presentasjonen min og diskusjonen som fulgte og lede til videre refleksjon.
Jeg vil starte med en kort introduksjon til meg selv og sivilbevegelsen jeg representerer, for å forklare hvorfor jeg snakker til dere her i dag.
Etter det vil jeg reflektere over hvor vi er i dag som mennesker og borgere i Europa. Neste steg er å avklare hva Europa faktisk er, for – sist men ikke minst – å reise spørsmålet om hvor vi som mennesker egentlig ønsker å gå.
Hvorfor snakker jeg til deg?
Som overbevist og selverkjent europeer har jeg vært formann i Heilbronn distriktsforening i godt 12 år EUROPA UNION Tyskland og dermed representere den største innbyggerbevegelsen for et Europa forent i mangfold i byen og distriktet Heilbronn.
På grunn av det faktum at distriktsformannen i EUROPA-UNION Main-Tauber/Hohenlohe, Mr. dr Ulrich Derpa, ble forhindret på grunn av planleggingsårsaker, tilbød jeg min støtte i en ånd av å være en god nabo. Det er med stor glede jeg viderebringer herr Derpas hilsener, kombinert med de beste ønsker for det nye året, og jeg slutter meg til dem av hele mitt hjerte.
Noen av dere vil nå spørre dere selv, hva er EUROPA-UNION egentlig?
EUROPA-UNION er sammenslåingen av hundrevis av lokale og distriktsforeninger av europeiske føderalister, som har gått sammen som ideelle foreninger med for tiden godt 17 000 medlemmer og dermed Union of European Federalists representert i Tyskland.
Navnet EUROPA-UNION, som nå kun brukes i Tyskland, er på grunn av vår bevegelses historie og har ingenting med unionspartiene å gjøre.
Du har sikkert hørt om mange europeiske organisasjoner. "Pulse of Europe" er for tiden på alles lepper. Det er også "Europas Venner", "Loud Europeans", "Europe Clubs" og mange andre grupper som har gjort Europa til sitt flagg. Selv vi innbyggere, som Europa har vært en lidenskap for i flere tiår, har for lengst mistet oversikten over ting.
Det er derfor det absolutt er av interesse for deg å lære mer om historien til opprinnelsen til største borgerbevegelsen i Europa å oppleve. Det har vært bevis i århundrer av mennesker som er forpliktet til vårt Europa og også ønsker å få til et felles Europa. Faktisk påstår jeg fra begynnelsen av selve menneskehetens historie.
Med begynnelsen av suksesshistorien til Amerikas forente stater ble kravet om et forent Europa høyere og høyere og etter første verdenskrig begynte borgere som var interessert i et felles Europa å organisere seg mer og mer.
Paneuropaunionen ble grunnlagt i Wien i 1922 og umiddelbart etterpå Europaunionen i Sveits i 1923 som dens borgerlige motpart. Begge foreningene ble forbudt i 1933 og medlemmene deres gikk i intern emigrasjon, i eksil eller under jorden.
Under krigen fant flere møter med representanter for alle europeiske motstandsbevegelser sted i Sveits i regi av europeiske kommunister, med representanter for de europeiske føderalistene som også deltok fra starten.
Disse møtene førte til gjennomgangen av 1946 Hertenstein-program, policydokumentet til alle europeiske føderalister som fortsatt er gyldig i dag.
De europeiske føderalistene, som fra starten verdensunionen hadde i tankene og så en føderal europeisk stat som grunnleggende, møtte stor interesse blant Europas borgere, men måtte forholde seg til Churchills europeere, som siktet mot en europeisk konføderasjon av stater, og de Gaulles europeere, som siktet mot en sentraleuropeisk stat eller alternativt tilstrebe et «fedrelandsEuropa».
I løpet av denne tvisten, som har fortsatt til i dag, fusjonerte de fleste europeiske foreningene under paraplyorganisasjonen fra 1948 European Movement International. Det er på grunn av Churchills dyktighet at verken de franske sentralistene eller tilhengerne av en føderal stat har vært i stand til å hevde seg frem til i dag.
I et nøtteskall, det du ser på er ikke en representant for en "Europa-fanklubb", men en talsmann for en føderal stat, det fremtidige Europas forente stater, eller hva den europeiske union heter.
Hvor er vi i dag?
De fleste av oss tilhører ikke generasjonen som fortsatt bar bort barrierer på 50-tallet eller gikk ut i gatene i tusenvis med vaiende europeiske flagg – spottere kalte dem «Churchills underbukser» på den tiden – mot nasjonalstatene og for Europa.
Vi er generasjonen som var i stand til å høste de første fruktene av et Europa som vokser stadig nærmere hverandre. Skolebytte, opphold i vennskapsbyer eller Interrail-billetten er en del av våre felles ungdomsminner.
Vår egen ungdom har allerede hele verden for sine føtter. Du kan oppleve eller fly nesten et helt kontinent uten pass eller valutaveksling – muligheter som våre besteforeldre ikke turte å tenke på i sine villeste drømmer!
Og for oss? Reell fattigdom kjenner vi bare fra TV og kanskje fra langdistansereiser. Ikke misforstå meg nå! Det er fortsatt fattige mennesker her også, men sult er en ekstremt tragisk individuell skjebne i EU.
Vi europeere dør også. Uten å vite de nøyaktige tallene akkurat nå, vil jeg foreslå at dette mer skyldes overspising og ikke nok trening enn underernæring eller overarbeid. Trafikkulykker dreper flere mennesker i landet vårt enn ran eller tvister.
Vi europeere har aldri levd så trygt, komfortabelt og fritt som vi gjør i dag. For ikke å snakke om mulighetene som åpner seg for oss alle.
Kanskje du bare setter pris på det når du bor i Asia eller Afrika en stund og ser hvordan folk må leve fra hånd til munn og ikke vet om kvelden hvordan og om de vil overleve neste dag.
Krig er så lang historie for de fleste europeere at noen begynner å tenke på krig igjen som en nødvendighet.
Til tross for all berettiget kritikk og sikkert også svært alvorlige mangler, lever vi i en ideell verden. Og vi skylder dette til de grunnleggende avgjørelsene til overbeviste europeere fra årene 1945 til 1950: FN, Verdenserklæringen om menneskerettigheter, Den nordatlantiske traktatorganisasjonen (NATO), Europarådet, europeiske borgerrettigheter, vår grunnlov. og Den europeiske union samt Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa.
Selv om disse organisasjonene, traktatene og lovene aldri oppnådde sin opprinnelig tiltenkte funksjon eller omfang, skapte de likevel for oss det miljøet vi lever så godt i i dag.
La meg si det enda tydeligere. Forbundsrepublikken vår, "det tyske økonomiske mirakelet", "eksportverdensmesteren" Tyskland, vår velstand, gjenforeningen av Tyskland og sannsynligvis alle andre prestasjoner og meritter som vi er så stolte av, ville ha eksistert uten "vestlige verden" og Europeisk foreningsprosess aldri gitt!
Og jeg hevder også at problemene og utfordringene som vi blir mer og mer oppmerksomme på - la meg nevne de økende migrasjonsbevegelsene i Europa og inn i Europa som et eksempel - ikke ville eksistere hvis vi aksepterte den europeiske ideen om verdensunion og de da implementerte de grunnleggende beslutningene som er tatt de siste 70 årene i stedet for å fortsette å tenke og handle innenfor nasjonale grenser.
Hva er Europa egentlig?
La oss starte med det Europa ikke er. Sannsynligvis til irritasjon for mange geografilærere: Europa er ikke et kontinent. Og absolutt til irritasjon for de fleste studenter: Alt som er lett er ikke Europa!
Europa er en idé, ideen om en verdensunion der alle mennesker lever fredelig med hverandre, delt inn i føderale samfunn som yter bedre rettferdighet til de forskjellige kontekstene folk lever i.
Europa er et verdifellesskap, et fellesskap av mennesker og folk som har utviklet felles verdier i løpet av de siste årtusenene, som de tror på og som de ønsker å samordne livene sine med: fred, frihet, likhet, demokrati, menneskerettigheter, subsidiaritet og solidaritet.
Europa er et rettssamfunn, et fellesskap der juss, uavhengig av nivå, har samme orienterende, integrerende og legitimerende effekt på alle. Loven er Europas samlende bånd.
I et nøtteskall: Europa er arbeid.
For det første, kontinuerlig overtalelse, til medborgerne i "Idé Europafor å inspirere og gjøre dem forståelige for folket.
På den annen side er det fortsatt mye mer arbeid å gjøre for vår europeiske verdier ikke bare for å representere og formidle, men også for å leve. Så Europa er pedagogisk arbeid, ungdomsarbeid, Sosialt arbeid og fremfor alt jobbe med deg selv, for å gjøre deg selv til et bedre menneske i løpet av livet.
Og enda mer arbeid hvis du vil yte rettferdighet til både loven og alle borgere. Institusjonene og organene som kreves for dette er mangfoldige og omfattende og en "mars gjennom instansene' kan ta år.
Som jeg sa før, Europa er ikke lett. Og hvis du vil forandre verden, er det alltid best å begynne med deg selv.
Jeg er overbevist om at jeg vil finne deg her med åpne ører. Mange av oss lever allerede Europa på sitt beste uten å bekymre oss for mye om det – vi gjenoppdager Europa hver dag.
Europa er ikke utopia! Europa er ett permanent og evig byggeplass.
Vi kommer nok aldri gjennom det. Og det som er spesielt, om ikke rett og slett elskelig, med byggeplassen Europa er at noen allerede bygger taket mens andre fortsatt jobber med fundamentene eller kjelleren. Andre river allerede garasjene fordi de ikke lenger anser dem som passende. Og vi europeiske føderalister lurer hver dag på hvorfor rosebedene våre rundt huset blir tråkket om og om igjen.
Heller ikke Europa er Babelstårnet, som provoserte Guds mishag og som et resultat mislyktes på grunn av mangfoldet av språk.
Europa bygger på dette mangfoldet, og hvis det mislykkes, vil Europa mislykkes på grunn av oss mennesker! Til oss mennesker når vi snakker opp for separasjon, diskriminering, ekskludering, misunnelse, intoleranse og andre ekle menneskelige egenskaper i stedet for å omfavne våre medmennesker og å prøve å gjøre vår ene verden og dermed oss selv bedre sammen til beste for alle!
La meg derfor, på slutten av presentasjonen min, stille følgende spørsmål:
Hvor vil vi hen?
Vil vi ha en bedre verden? Da er vi allerede på rett vei med Europa!
Men denne bedre verden kommer ikke gratis! Og vårt Europa er bare den mindre delen av det. Om noen år vil vi europeere ikke lenger være 5 % av verdens befolkning; med en befolkning som snart vil overstige 10 milliarder mennesker. Og i dag, i øynene til en kineser, er Tyskland bare en avrundingsfeil når det gjelder innbyggertall.
Uten betydelige teknologiske fremskritt og en bærekraftig bruk av de tilgjengelige ressursene, vil menneskeheten måtte avlegge eden om avsløring i overskuelig fremtid.
Senest da må de siste av oss innse det Europa er heller ikke en øy er.
La oss derfor sammen fortsette på veien vi gikk for mer enn 70 år siden. La oss endelig legge "lille-små" av nasjonale tilnærminger til filene. Og la oss sette sammen et gir mot Europa.
Jeg vet det er arbeid, mye arbeid. Det koster svette og vil også – enten vi vil det eller ikke – innebære ofre.
Damer og herrer, "Dere vel“ – nøkkelordet i dagens forelesning – vi er alle! La oss komme tilbake til arbeidet på byggeplassen Europa! Jeg tror at en nyttårsmottakelse er den rette anledningen til dette.
Takk for oppmerksomheten, og jeg er nå til din disposisjon for spørsmål og kommentarer.»
"Bien entendu, på peut sauter sur sa chaise comme un cabri en disant l'Europe! l'Europa! l'Europa! mais cela n'aboutit à rien et cela ne signifie rien."
Charles de Gaulle, i et intervju med Michel Droit (14. desember 1965)
