Post bilde: Nyter kaffe | © Pixabay
Første september har lenge vært en helt spesiell dag for oss; så spesiell at selv mine franske kamerater feiret det.
Helt fortapt i tankene plukket jeg opp «Daily Stoic», som ikke hjalp meg mye, men som minnet meg på at jeg ikke har lagt ut et dikt på bloggen på lenge.
En rask tanke førte meg til konklusjonen Friedrich Holderlin og Wilhelm Waiblinger zu Eduard Mörike, som jeg nok ikke har nevnt noen dikt om enda. For noen år siden tok jeg en titt på Cleversulzbach og prestegården der. Imidlertid ble diktet September Morgen skrevet i 1827, før Mörikes tid som pastor, og ble først utgitt av Göschen i 1878. Det er et av hans mest kjente dikt og passer derfor dagen ganske godt.
"september morgen.
Verden hviler fortsatt i tåken,
Skoger og enger drømmer fortsatt:
Snart vil du se når sløret faller,
Den blå himmelen uhindret,Den dempede verden er sterk om høsten
Flytende i varmt gull."
Her er det i hvert fall ingen tegn til september ennå. Kolonien min av spurvefugler, som jevnlig er innom for å mate, drikke og bade, soler seg i busker og hekker – helt avslappet og bremset.
"Sult koster lite, spoiling koster mye."
Seneca, 2. bok, 17. brev (2018: 113)
sa maggot...
Heinz Erhardt kommer garantert med også. Problemet med dette kan være publiseringsrettighetene.