tidstyver

Post bilde: Timer | © Mystic Art Design fra Pixabay 

Jeg har ofte behandlet begrepet tid og også her på denne bloggen, utenom jobben for det meste på litterær eller filosofisk måte. Jeg vil gjerne referere til blogginnlegget mitt "over tid» fra 2011.

Siden jeg snart skal behandle avtale og tidsstyring igjen mer detaljert, er det på tide å ta en mer teknisk tilnærming til dette temaet. Det hele blir helt sikkert litt mer plausibelt for leseren hvis jeg understreker tidsbegrepet litt tydeligere, for vi snakker faktisk alltid om vårt eget livstid. Og det burde ikke komme som en overraskelse for noen om jeg meddeler at dette er svært begrenset, spesielt hvis man setter vår levetid i forhold til miljøet vårt. Vi antar at universet er nesten 14 milliarder år gammelt. Nedbrutt til et menneskelig øyeblikk som ikke varer et sekund, et tall som selv de beste matematikere ikke lenger kan forstå.

Med mye flaks bør vår egen levetid være rundt 80 år. Trettito år er omtrent en milliard sekunder, så vi må anta at selv i beste fall har vi litt mer enn tre milliarder sekunder til rådighet. I mitt svært personlige tilfelle er nesten to milliarder sekunder av det allerede i fortiden – og dermed uopprettelig tapt. I gjennomsnitt lever en moderne person 32 milliarder sekunder, og selv med mye flaks har jeg sannsynligvis ikke 2,5 millioner sekunder igjen.

Lykkelig er personen som kan hevde at han har hatt mest mulig glede av de fleste sekundene sine. Og det oppsummerer faktisk det, fordi alt avhenger av hva du gjør med dine egne sekunder og hva du til slutt gjorde med dem. Og så er det mulig at en person har levd langt mer, bedre og lykkeligere på færre leveår enn en annen, som til slutt må se tilbake på tre milliarder sekunders kjedsomhet!

Og det fører oss uunngåelig til menneskehetens største forbrytelse, tyveri av tid!

Dette blir ofte referert til som drap i sin mest brutale form, når en person ganske enkelt frarøver en annen den gjenværende tiden. Morderen er rett og slett en tidstyv. Etter det er det imidlertid de tidstyvene som til syvende og sist ikke tar andres tid, men sørger for at de ikke kan bruke tiden sin «fornuftig». Til slutt koker det imidlertid ned til det samme for de berørte!

Det er ingen tvil om at alle står fritt til å bruke eller til og med kaste bort sine ca. 2,5 milliarder sekunder som de ønsker. Det forblir nok også et – om ikke det største – mysterium hvorfor nettopp de menneskene som ikke vet hva de skal gjøre med sine egne sekunder føler den store trangen til å ville leve evig.

Og dette bringer oss til vår egen tidsstyring, og så snart jeg kommuniserer med andre mennesker – uansett form – til avtalehåndtering. Og for å gjøre det enda tydeligere, er tid den eneste begrensede ressursen (som noen sier sammen med intelligens) som dessuten konstant og irreversibelt glir mellom fingrene våre!

For å komme til poenget: avtaler er "hellige"! Tidsbestemmelsesloven deres! Ergo må alle frister, enten det er start- eller sluttdato, overholdes som et prinsipp. Datoendringer må være et unntak. Du må alltid huske på at når du bestiller en avtale, "ofrer" en annen person sine egne - uopprettelige (!) - sekunder for seg selv eller for en felles sak.

Og disse "ofringene" må nødvendigvis, ja, nødvendigvis representere en gevinst for begge sider! Bare «det er bra at vi snakket om det en gang» eller «neste gang skal vi gjøre det riktig» er veiledende prinsipper for tidstyvene.

Utnevnelser er derfor et av de viktigste «verktøyene» vi mennesker har til rådighet. Dette forklarer kanskje også den store populariteten til kalendere og alle andre relaterte organiseringsmidler blant folk som i det minste prøver å få mest mulig ut av sekundene sine.

Og med det er det ganske åpenbart at du bare ikke lar andre vente! Med mindre du er en tidstyv! Og det er dessverre mye mer av det enn samfunnet vårt kan håndtere.

Og det hele er også – i likhet med massedrap – ytterligere profesjonalisert og feiret. Eksempler kan være upunktligheten til jernbanetrafikken i Tyskland eller manglende evne til våre «eksperter» til å organisere veitrafikken på en slik måte at milliarder av sekunder ikke blir bortkastet av utallige andre mennesker på en absolutt ubrukelig og irreversibel måte i trafikkork.

Profesjonell ansettelse og tidsstyring er et absolutt must for hver enkelt så vel som for samfunnet som helhet, slik at flest mulig av oss får sjansen til å bruke lykkelige, meningsfulle sekunder.

"Hvor enn menneskelige aktiviteter utføres i en organisert og samarbeidende form, der må ledelsen finnes."

Lyndall F. Urwick & Edward FL Brech, Urwick and Brech's Making of Scientific Management (2002 [1949])

---