Zeitenwende

Post Foto: Dinosaurer | © Shutterstock

Vi er ved et vendepunkt overalt. På globalt nivå skjer det vendepunkter, som når man ser på menneskeskapte klimaendringer. Men akkurat nå er det mer konflikten mellom de to største sosiale systemene.

Jeg antar at disse vendepunktene dessverre bare er konsekvenser av det største vendepunktet i menneskets historie. Nei, ikke koloniseringen av verdensrommet og frikoblingen fra «vår» modernatur – jorden! Men en faktisk fundamental vending, nemlig fra å være et rent menneske til robotikk og automatisering!

Etter 200 000 års historie har vi som mennesker faktisk lykkes i å gjøre oss selv ikke bare overflødige, men også farlige for systemet som helhet. Vendepunktet – og nå forsterket av den nåværende krigen – vil gjøre det klart for våre etterfølgere at mennesket har tjent sin hensikt ikke bare som arbeider, men også som forbruker. Selv som villige soldater er det svært få som vil kunne tjene til livets opphold (et faktautsagn fra 1980-tallet, forresten!).

Fremtiden tilhører teknologi, robotikk og automatisering og kanskje til de menneskene som har makten til å disponere den! I denne nye verdenen er mennesker bare en forstyrrende faktor, fordi de som forbrukere ødelegger planeten vår, og som zoonpolitikere ønsker de å si noe om ting de ikke lenger forstår.

Mennesker vil bare være nødvendige i forsknings- og utviklingsaktiviteter - i det minste så lenge de kan holde stand mot fremtidig ikke-menneskelig intelligens. Roboter, maskiner og datamaskiner vil ta over all aktivitet som utføres av mennesker i dag. Og siden menneskeheten ikke har vært i stand til å utvikle og manifestere en deltakende sosial modell for seg selv - uansett hvilken orientering - vil våre etterfølgere (som derfor ikke har noen blåkopi) ikke se noe behov for det, og vi mennesker vil i beste fall i en slags zoologiske hager i tilstrekkelig antall (søkeord: narkotika, TV, virtualitet).

Mange mennesker tror allerede at et menneskelig samfunn bare kan ha en fremtid som en kontrollerbar masse. Og alle de som fortsatt drømmer om et liberalt, åpent og fritt samfunn for enkeltmennesker, må i økende grad spørre seg selv hvor disse individene i det hele tatt er – om de i det hele tatt har eksistert?

Kjære lesere, vi har alle virkelig ødelagt det! Og dette veldig, veldig kraftig!

Vi er virkelig ved et vendepunkt! Og det eneste gode med det er at på grunn av vår egen biologi, legger vi mennesker ikke engang merke til tidenes vendepunkt og kan vanligvis bare oppfatte det i ettertid, hvis i det hele tatt (passer til Valentine Trentins bidrag ganske bra). Det faktum at det snør i Heilbronn i dag beviser for oss alle at klimaendringer ikke eksisterer, og at forskere bare lurer oss til å tro at det er det.

Vår egen biologi er redningen for oss alle, akkurat som det var redningen til dinosaurene, for bare de aller siste i køen kan ha blitt litt overrasket. Og så vil vi alle være glade til det siste for at pensjonene er trygge og at vi kan fortsette å reise verden rundt på bekostning av andre og fortsette å ha varme hus og nok toalettpapir.

Verden går under for hver og en av oss personlig, og dette fra tidenes begynnelse, hundretusenvis av ganger hver dag, og egentlig bare de aller siste vil kunne se slutten på menneskeheten. Vi hører ikke alle til. Og vi vet det, og det er sannsynligvis grunnen til at vi ikke streber etter å forbedre menneskehetens generelle tilstand - det angår oss ikke.

Og derfor nå tilbake til det som påvirker oss alle eller i det minste kan påvirke oss. Etter mer enn 30 år EUROPA UNION Heilbronn den Møtepunkt Europa melde deg av serien med arrangementer i byen Heilbronn. All vår takk går til de frivillige fra våre partnerforeninger og EUROPA-UNION, så vel som våre partnerbedrifter, som har vært lojale mot oss til tross for all motgang gjennom flere tiår. Men også frivillig arbeid har sine grenser, og vi har nå overskredet dem. 

I svært vanskelige tider fortsetter imidlertid de rette europeerne å komme sammen, og derfor er vi glade for at vi kan fortsette å flagge for en europeisk forbundsstat med veletablerte, men også med helt nye arrangementsformater. Du finner alle datoene våre på nettsiden vår, og du kan få mer informasjon ved våre månedlige europeiske faste bord, enten det er virtuelt eller personlig i en Heilbronn-restaurant. 

Vi er spesielt glade for at våre medlemmer og andre medborgere som er interessert i Europa nå også har et godt nettverk med hverandre og kommer sammen for videre møter og prosjekter. 

I det siste diskuterer mange av våre medlemmer ikke bare om vi er det nå i en tredje verdenskrig (Christian Moos) eller fortsatt i den siste europeiske krigen (Heinrich Kümmerle). Og mange av oss håper at uansett hva vi befinner oss i, vil skytterkrigen gå forbi oss tyskere. Dessverre må jeg gi deg to ting til helgen. For det første at denne krigen vil frarøve oss alle våre drømmer - for ikke å snakke om en bekymringsløs fremtid - og for det andre at historien igjen vil klassifisere oss tyskere som krigsskyldige - og ganske riktig, for hvem misunner, harme og grådighet for profitt før menneskerettigheter og demokrati, han er ikke en av de gode gutta i verden (det lærte vi alle en gang, forresten).

Men det hjelper ikke å klage, vi må se hvordan vi best kan håndtere den totale situasjonen. Vi har ikke lenger kontroll over de store avgjørelsene! Krigen raser mellom frihet og demokrati på den ene siden og diktatur og undertrykkelse på den andre; denne krigen vil bare ende når en av de to sidene vinner. 

Det ville vært best for oss alle om den frie verden klarte å blø Putin-regimet i Ukraina til døde og tvinge den russiske føderasjonen til å ta veien til demokrati. Det ville være vår sjanse for at kineserne og nå også indianerne føler seg tvunget til å inngå en våpenhvile, i det minste med den vestlige verden, som kan gjøre oss i stand til å overbevise folket i disse landene om fordelene ved frihet og demokrati. Det ville være vår aller siste sjanse for en slutt på historien som vi trodde for noen tiår siden.

Hvis Putin-regimet slipper unna med et svart øye, vil kortene bli fullstendig omstokket og ikke i vår favør, da starter vi neste skyting i Taiwan og forblir ikke lenger - som i Ukraina - isolert. Og da vil konfliktene mellom demokrati og diktatur også bryte åpent ut i EU — også her i Tyskland. Denne krigens slutt ville da også være slutten på våre drømmer om en europeisk idé! Etter det vil kanskje ikke vår europeiske idé ha en sjanse igjen på noen århundrer, om i det hele tatt.

Men som allerede sagt, det er ikke lenger i våre hender som europeere, vi hadde vår siste sjanse, som vi gamblet bort med mye støy i krangel om grensegjerder for migranter og kjønnsstjerner. Alt vi kan gjøre nå er å se hvordan krigen faller ned over oss, og rydder vekk ruinene igjen og igjen til den ene siden vinner. 

Mange av oss trodde egentlig aldri at vi fortsatt kunne ha en selv europeisk føderal stat vil oppleve; Jeg tror nå at de fleste av oss ikke en gang vil se slutten på denne krigen, fordi den vil vare i det minste så lenge. 

Men det blir feil å falle i en slags sløvhet nå! Akkurat nå må vi gjøre alt vi kan for å endre og forbedre det vi fortsatt kan endre og forbedre. 

Det er derfor vi gjør det Europeiske føderalister Det vil vi fortsette med, vi vil ikke la oss beseire og vise i vårt gjensidige samarbeid hvordan verden kunne vært om mange mennesker ikke bare trodde på frihet og demokrati, men også var villige til å bidra med noe selv. 

"Nedfall kan ikke angres, fall ønsker å bli anerkjent. De aksepterer ikke gjenoppbygging, de krever total gjenskaping.»

Werner Bergengruen, I begynnelsen var ordet (foredrag holdt 1. juni 1947 på det festlige møtet til bokhandlernes børsforening i den fransk-okkuperte sonen i Tyskland)

---